Kort om saken:
Hopper Daniel-André Tande skadet seg stygt i Planica 25. mars
Nå forteller sportssjef Clas Brede Bråthen om hvordan laget håndterte de dramatiske timene etter ulykken
Tande er ikke i form til å snakke med mediene, men har gitt sin godkjennelse til at Bråthen forteller om dette i Aftenposten.
Klokken var rundt 05.00 da Clas Brede Bråthen merket at telefonen ringte. Han var midt oppe i sine mest intense døgn som sportssjef for det norske landslaget. I flere dager hadde han vært på sykehuset sammen med hopper Daniel-André Tande (27), som var i kunstig koma etter et fall i skiflyvningsbakken Planica.
Bråthen kikket på displayet. Anropet kom fra Tomi Trbovc, en slovensk mediekoordinator som hadde vært i kontakt med sykehuset Tande lå på. Den norske hoppsjefen løftet telefonen opp mot øret.
– Clas, husker du at jeg sa at dette kom til å gå bra?
– Ja, jeg kan knapt huske at du har sagt noe annet, sa Bråthen håpefullt.
– Daniel har snakket. Han kjenner igjen mammaen sin. Dette har gått bra, sa Trbovc.
Der og da var det noe som endelig løsnet for Clas Brede Bråthen. Tårene kom.
De siste dagene hadde han og resten av hoppmiljøet gått og fryktet for hvordan det skulle gå med en av deres nærmeste. Nå slapp den taket. Frykten ble byttet ut med lettelse og glede.
Et forferdelig fall
Det skrekkelige fallet skjedde noen dager før. Torsdag 25. mars skulle det hoppes skiflyvning i slovenske Planica. Dette er, sammen med Vikersund, den råeste hoppbakken i verden. Her er det satt verdensrekorder.
Hoppsjef Bråthen, Daniel-André Tande og resten av laget så frem til en spennende konkurranse.
Men i prøveomgangen gikk det galt.
Midt i svevet mistet Tande kontrollen.
I noen små sekunder var han bare sin egen skjebnes tilskuer.
Både hode og nakke fikk et brutalt møte med bakken.
Skiene løste ut, men Tande ble kastet videre nedover unnarennet.
Hjelpemannskapene ilte til. Og på et tidspunkt var Tande bevisstløs.
Clas Brede Bråthen skjønte at det var alvorlig. Han løp fra hopptårnet og ned til sletten der Tande fikk førstehjelp.
Skadeomfanget var uavklart. De som så på, fryktet det aller verste.
Uvurderlig innsats
Clas Brede Bråthen har kjent Tande siden hopperen kun var 12 år gammel.
Allerede før Tande ble fløyet med luftambulanse til sykehuset i Ljubljana, gikk hoppsjefen i krisemodus. Hvordan skulle situasjonen håndteres?
Utover at Tande fikk den riktige behandlingen, var det viktigste at hopperens familie ble ivaretatt.
Bråthen fikk ansvaret for å gi familien og omverdenen nok informasjon. Skiforbundets Ståle Villumstad etablerte beredskap i Norge. Han tok seg av de behovene som dukket opp hjemme. I tillegg var laglege Guri Ekås tilgjengelig hjemmefra. Hun bidro med sin medisinske ekspertise da presse og publikum skulle ha informasjon om Tandes tilstand.
– De menneskene jeg prater om nå, var uvurderlige for meg og den jobben vi forsøkte å gjøre for at Daniel først og fremst skulle få det best tenkelige utfallet, sier Bråthen i dag.
Fryktet det verste
Hopping er ingen ufarlig sport. Utøverne presser grensene for hva som er mulig å få til svevende på et par ski. Ulykker skjer.
Clas Brede Bråthen har tilbrakt en mannsalder i hoppbakken. Han har sett det meste. Men hverken han eller Tandes lagkamerater har vært borti en lignende situasjon, der man frykter for livet til en lagkamerat.
Det gikk to timer etter ulykken før nyheten kom fra Ljubljana: De første skanningene av Tande så «ganske bra» ut. Skadene var ikke livstruende. Likevel kjente de involverte på frykten.
Ville han få varige mén? Ville han kunne hoppe igjen?
– Noen er skrudd sammen slik at man hele tiden frykter verst mulig scenario, selv i et så velfungerende helsesystem som vi opplevde der, sier Bråthen.
Tande ble lagt i kunstig koma. Han hadde pådratt seg en punktert lunge og kragebeinsbrudd. Bråthen bestemte seg for å reise til sykehuset.
– Jeg var tydelig på at jeg ville være der da han våknet. Jeg har selv vært i en lignende situasjon og vet hvordan det er å våkne opp uten kjente fjes rundt meg.
Mange meldinger
På sykehuset ble han imponert over de rolige slovenske helsearbeiderne.
Samtidig rant støtteerklæringene inn fra hele verden. Daniel-André Tande har ikke bare fire VM-gull og ett OL-gull. Han er også den blide utøveren som satt igjen på presserommet langt på overtid for å svare alle journalistene, både norske og utenlandske, etter å ha vunnet nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen i 2017.
Når noe vondt skjer med en slik person, legges det merke til.
Hoppsjefen fikk sitte ved siden av Tandes sykeseng. Hopperen var i koma, men rommet var ikke stille.
Bråthen snakket til Tande, holdt ham i hånden og stilte spørsmål. Legene mente det var viktig.
– Jeg kunne spørre om noe og så si «hvis du er enig, kan du klemme hånden min, Daniel».
Noen ganger følte Bråthen at Tande klemte tilbake. Han var usikker på om det var innbilning, men situasjonen gikk rett vei. Hoppsjefen sendte stadig positive oppdateringer til resten av laget på chattetjenesten Slack. Det gikk aldri mange sekundene før hjerte-emojiene kom i retur.
Det sportslige ble ikke fokus denne hopphelgen.
Stilte til konkurranse
Tilbake ved hoppbakken i Planica sto trener Alexander Stöckl igjen med det sportslige ansvaret for resten av laget. De som ønsket det, kunne trekke seg. Ingen valgte å gjøre det. Laget var bevisst på at forfall kunne sende signaler om at det gikk verre enn det faktisk gjorde med Tande.
Samtlige fikk tilbud om krisepsykiatri, mens laglege Ekås svarte på eventuelle medisinske spørsmål rundt Tandes situasjon. I tillegg var også idrettspsykolog Anders Meland ledig digitalt fra Oslo.
Resultatene den helgen ble ikke all verden, uten at det betydde noe som helst.
Tette bånd
Etter hvert ankom Tandes mor og kjæreste sykehuset. Bråthen reiste hjem, etter å ha forsikret seg om at situasjonen ikke kunne eskalere.
Tidlig mandag morgen kom telefonen med det gledelige budskapet som fikk hoppsjefen til å ta til tårene. Da var det gått nesten fire døgn siden det stygge fallet. Den påfølgende fredagen ble Tande fløyet hjem til Norge med ambulansefly.
Tilbake står et hopplandslag der båndene som allerede bandt laget sammen, er knyttet enda tettere. Bråthen betegner utøverne og alle rundt som en familie, en gjeng der alle er flinke til å ta vare på hverandre.
Er ute av sykehuset
Etter hoppsjefens prat med Aftenposten, er Tande blitt skrevet ut fra Akershus Universitetssykehus, der han har ligget den siste tiden. Ifølge laglegen skal hopperen ha det bra og være i god allmenntilstand, men han trenger hvile.
27-åringen vil kunne bli verdens beste skihopper igjen, dersom han føler for det.
Det vil i så fall være et comeback tatt rett ut av et Hollywood-manus.
PS! Aftenposten har skrevet denne artikkelen etter godkjennelse av Daniel-André Tande og hans familie.