ULLEVAAL STADION: Utfordringene er mange. De første er Aserbajdsjan lørdag og San Marino tirsdag 11. oktober.

— Er disse to kampene et være eller ikke være for Norge i VM-kvalifiseringen?

— Hehe, det er jo mange kamper igjen, men jeg skjønner godt spørsmålet. Skal vi henge med i toppen er det ingen tvil om at målsetningen er seks poeng. Vi slo Aserbajdsjan borte i forrige kvalifisering. San Marino er sånt et lag man rett og slett skal slå.

- Hvordan blir klimaet rundt landslaget om det ikke blir seks poeng nå?

— Vi tenker ikke sånn, vi planlegger alltid for å vinne neste kamp. Begynner du å tenke negative scenarioer, så starter man i feil ende. Man må tenke positivt.

- Hva er egentlig status for «prosjekt Høgmo»?

— Status er at vi akkurat har startet kvaliken, og det mot Tyskland som kanskje er verdens beste landslag.

- Men tapet mot dem kom etter mye annet.

— Ja, det gjorde det, og statusen vi har pekt på mange ganger er at vi hang veldig bra med i EM-kvaliken og kjempet med Kroatia og Italia helt inn i den siste kampen. Vi parkerte Bulgaria som vi skjønte at vi i utgangspunktet måtte kjempe om en play off med. Det var bra, men så fikk vi de to kampene mot Ungarn hvor vi snublet og underpresterte. Mot Tyskland hadde jeg håpet at prestasjonen var bedre og at vi var nærmere dem. Men det er Tsjekkia, Nord-Irland og Aserbajdsjan som blir nøkkelkampene i denne kvaliken for å nå VM, og den første nøkkelkampen kommer lørdag.

- Det er bare ett år siden Norge hadde et par lag i Europaligaen, vi trodde landslaget skulle til EM og det var fullt på Ullevaal-kampene. Hva er det som har gått så galt?

— I play offen kunne vi ha spilt oss inn i et mesterskap, men det gikk galt og vi tok ikke vare på sjansen. Når det gjelder klubbfotballen vet vi at det er veldig store turnovers. Ser vi på hele Skandinavia, så ser vi hvor mye opp og ned det går. I fjor hadde vi faktisk vår beste poengsanking i europacupene. I år får vi et dårlig år, og det advarte jeg litt mot i fjor, at det er ikke noe automatikk i at det positive ville fortsette.

MANGE HAR LEST DENNE:

Christian Gytkjær og Rosenborg feilet i årets kvalifisering til Champions League. I framtiden kan det bli enda vanskeligere å komme seg til den gjeveste turneringen. Foto: NTB Scanpix

— Hva er de største utfordringene for norsk fotball nå for å komme på offensiven?

— Fotballutviklingen skjer jo i klubbhverdagen. Dette har vært debattert mye, alt fra kvaliteten i barne- og ungdomsfotballen opp til toppfotballen. Strukturene synes jeg er veldig gode, så er det å få høy nok kvaliteten i strukturene som er den store utfordringen. Det er det vi jobber med hele tiden. Hvis vi ser på de norske klubbøkonomiene så er de veldig små i europeisk sammenheng. I Europaligaen bør vi ha et lag hvert eneste år. Ser du på Skandinavia, så er det bare FC København som er kvalifisert inn i gruppespill i Europa. Det er der vi må sammenligne oss når vi skal gjøre opp status, så ikke evalueringen blir ute av proporsjoner.

— Det pumpes penger inn over hele kontinentet, men nåløyet til Champions League blir enda trangere med færre lag fra de små landene.

— Det blir en trangere, men ikke en umulig vei. Vi ser at av de lagene som gikk den veien nå, så er det FCK som har gjort det bra, mens de andre har fått det tøffere. Det viser at klasseskillet i europeisk fotball blir bare større og større, de rike blir bare rikere og rikere og rikere, mens norske klubber har stått litt på stedet hvil, og mange klubber har måttet kutte ganske kraftig i budsjettene.

- Hva blir Norges plass i dette bildet?

— Vi blir en liten nasjon, men en nasjon som alltid skal kunne strekke seg for å konkurrere om en av Champions League-plassene. Det er absolutt mulig for Rosenborg, Molde og eventuelt andre som er oppe der. Men da skal det klaffe godt. Vi må ha et mål og en drøm om å være med i Champions League innimellom. I Europaligaen er inngangen bredere, og der er det mulig å være med hver eneste gang.

Thomas Müller og det tyske maskineriet var flere hakk for sterke for Norge på Ullevaal. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

— Per Joar Hansen har reist Europa rundt for å studere hvordan de jobber med fotballen i andre land. I et Aftenposten-intervju som fikk mye oppmerksomhet slår han fast at «Norge er akterutseilt på de fleste områder». Har du lest det?

— Ja, det har jeg gjort, og jeg har snakket med han om det.

- Hva snakket dere om?

— Det gikk litt på at i enkeltnasjoner så er det veldig tidlig spissing. Det er mange måter å gjøre ting på. Du kan differensiere og få et bra tilbud som gjør at du har homogene grupper som spiller mot hverandre. Det er jo enkelte steder hvor det er ekstrem topping, mens andre store land har en modell som ligner mer på vår.

- Er du enig i at norsk fotball er akterutseilt på de fleste områder?

— Jeg synes han peker på mange ting som er interessante å diskutere. På en del av områdene har vi allerede satt i gang tiltak for å bli gode nok. På andre områder hvor de gjør det annerledes i andre land, har det vært en debatt om at vi ikke nødvendigvis skal gjøre det likt i Norge. Vi må rigge oss ut fra det landet som vi er. Jeg er nøktern optimist fordi det er satt i verk så mange gode tiltak. Hvis de får virke over tid og vi øker kvaliteten i strukturene, så vil vi utvikle så gode spillere at vi er med i europacupene og i sluttspill med A-landslagene våre. Vi ser jo på kvinnesiden, hvor det er mindre penger og likere konkurransevilkår, at vi henger bra med. Men vi skal passe oss der også, for konkurransen er blitt mye større. Debatten der går ikke minst på hvordan si skal klargjøre klubbene våre enda bedre.

- Hansen mener norske fotballbarn har det for bra og trivelig. Er det for mye kos i norsk fotball?

— Jeg skjønner at det spørsmålet kommer opp. Vi er jo en nasjon som har det veldig, veldig godt, men jeg tror jeg skal være forsiktig med å konkludere med at det er det som er årsaken. En fellesnevner for alle idrettsutøvere som når veldig langt, er at de har stått i det lenge og det krever veldig mye hardt arbeid. Har du et talent, så må hardt arbeid over mange, mange, mange år til. Jeg har en sambygding i Olaf Tufte, som har en gjennomføringskraft som er helt syk. Det er noe av nøkkelen hvis talentene skal springe ut i full blomst.

OLA BERNHUS OM DEN STORE BOKSEDEBATTEN:

TYSK SMELL: Det ble en tøff kveld for Per-Mathias Høgmo og det norske landslaget. Foto: NTB scanpix

— Du er toppfotballsjef og en sentral leder i norsk fotball. Hvilke grep har du tenkt å ta?

— Det er tatt veldig mange grep, men de er jo ganske ferske. Vi har laget en struktur i barnefotballen med konseptet Kvalitetsklubb, den er fersk og må virke og utvikles videre. Vi har landslagsskolen fra 12 til 16 år som vi er veldig fornøyde med, som er et samarbeid mellom toppklubbene, kretsene og NFF. De aldersbestemte landslagene spiller veldig mange kamper, så spillerne får matchet seg internasjonalt. Så har du diskusjonen om hvordan du kan gjøre eliteserien bedre. Der er det jo mange ting som blir avgjort politisk. Jeg kan jo dra opp diskusjonene, men det er ikke sikkert at jeg får det gjennom som jeg ønsker.

- Du vil ned til 12 lag?

— Nå orker jeg ikke å dra i gang den debatten igjen, for den ble lagt død, men det er klart at du hele tiden må jakte hvor du kan bli bedre fra barne- og ungdomsfotballen og opp til toppklubbene. Det er de tre områdene hvor du hele tiden må jakte tiltak og forbedringer. Jeg synes vi har satt i gang mye, så håper jeg at når det får virke over tid så bedrer det resultatene i forhold til i dag.

- Du har fått kritikk for prosessen da Roger Finjord ble trener for kvinnelandslaget. Var det opplest og vedtatt at han skulle ta over etter Even Pellerud?

— Nei, det var det ikke. Da Even gikk av ble vi litt overrasket. Han gikk i tenkeboksen etter VM og brukte litt tid på det, så vi fikk begrenset med tid siden vi skulle ut i en kvalik. Det var ikke sånn at det bare var én kandidat. Jeg fikk i oppdrag å søke bredt og gjorde det. Det sier seg selv at midt på sommeren så sitter de fleste i kontrakter. Det var begrenset hva som var tilgjengelig, og jeg fikk negativ respons fra dem jeg prøvde på. Da vi skulle konkludere satt vi igjen med én klar kandidat. Prosessen var grundig, men med utfordringer med at det var midt i juli og vi hadde litt tidsnød.

- Nå da?

— Nå har vi kvalifisert oss til EM. Vi kan gjerne leve med en ad hoc-løsning i treningskampene mot Sverige og Tyskland for å få ting på plass til 1. januar.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor det blir bokse-bakrus, tåkeprat og analyse av nedrykksstriden: