KLARE PLANER: Trener Roger Grubben peker ut kursen for Tarjei Bø i OL-sesongen. Foto: Martin Slottemo Lyngstad
I HØYDEN: Emil Hegle Svendsen ( i midten) viser «muskler» på standplass. Foto: Martin Slottemo Lyngstad
BLOD: Skiskytterne følges tett av medisinsk apparat under treningsleiren. Foto: Martin Slottemo Lyngstad
FART: Det går unna i unnabakkene. Kanskje derfor det heter så. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

BESSANS (aftenposten.no): – Jeg klarte det i fjor. Derfor tror jeg Petter klarer det samme, sier Bø til Aftenposten.

– Har dere snakket sammen?

– Nei, vi har ikke det. Men jeg skjønner spørsmålet. Situasjonen er ganske lik. Både når det inntraff og tidsperioden. Men jeg har vist at det er mulig å komme tilbake med suksess.

Langt oppe i de franske alper, i den lille fjellbygda Bessans, er det folketemt i gatene.

Det bor angivelig 346 mennesker her.

Men de er ikke å se.

Høststengte hoteller, lukkede butikker, beitende kyr, brekende sauer – og et humørsykt esel – er kulissene for noen av våre største OL-håp.

I den franske alpebyen på 1744 meters høyde skal skiskytterne snart avslutte en nesten tre uker lang treningsleir.

Overvant sykdommen

Én mann i den norske leiren smiler ekstra i ettermiddagssola som er i ferd med å vinne over kampen mot de mange fjelltoppene.

I fjor måtte Tarjei Bø droppe all trening i tre måneder etter å ha blitt slått ut av TWAR.

I år hevder han å være sterkere enn noensinne. Det er dårlige nyheter for hans argeste rivaler.

– I år er jeg ihvertfall toppidrettsutøver i toppidrettsform, ler stryningen.

– Form er ferskvare. Når du ikke har fått trent på tre måneder så føler du deg deretter.

I fjor ble han erklært frisk i slutten av oktober etter den lange og ufrivillige treningspausen. Tre-fire måneder senere vant 26-åringen tre VM-gull i Nove Mesto. To på stafett og ett individuelt gull på den avsluttende fellesstarten.

Mer takknemlig

Det var en enorm prestasjon fra en idrettsutøver som kort tid i forveien hadde gått nærmere 100 dager uten trening.

– Jeg lærte mye for ett år siden. Da gikk det opp for meg at jeg er glad i å konkurrere, jeg er glad i å kjempe om medaljer. Da var det ihvertfall ingenting i veien med motivasjonen. Jeg var ganske ihuga på å komme tilbake.

– Ble du mer takknemlig over toppidrettslivet?

– Ja, jeg ble det. Det har jeg tenkt en del på. Under sesongen da jeg vant verdenscupen og flere gull i VM, når det går så bra over en periode, tar du det som en selvfølge at du skal vinne. Det er helt naturlig. Men når du får merke litt motgang setter du enda mer pris på suksessen du har hatt. Og det er da du merker hvor stor prestasjon det var å vinne verdenscupen sammenlagt og mesterskapsmedaljer i så ung alder. Det krever mye, men det føltes naturlig der og da. Da jeg sleit i fjor satte jeg enda mer pris på det jeg hadde oppnådd.

Droppet alle renn før jul

Bø hadde trøbbel med luftveien på sommeren og først i midten av oktober hadde han kvittet seg med ettervirkningene av bakterieinfeksjonen og kunne trene igjen.

– Legen mente jeg kunne holde meg litt i aktivitet, men jeg bestemte meg der og da for å kutte ut all trening. Jeg hadde en alvorlig infeksjon og bestemte meg for å bruke alle kreftene på å bli frisk. Jeg kunne brukt kreftene på lette treningsøkter, men følte at det ikke var optimalt for å komme raskest mulig tilbake.

Bø droppet alle verdenscuprenn før nyttår i fjor. Det eneste han tenkte var: Hva skal til for å lykkes i VM.

– Da måtte jeg legge en lang og kynisk plan. Jeg tenkte at jeg var god nok til å kvalifisere meg til VM, jeg tenkte at ei verdenscuphelg etter nyttår var nok, og den planen slo til.

– Det vitner om mental styrke?

– Du må være litt hard. Jeg ofret heller alt for å lykkes. Enten går jeg eller ikke. Den veien er ganske rå, fra å være syk i slutten av oktober for å komme i form til VM. Det var en kul utfordring.

Tarjei Bø tror ikke han ville vært i stand til å løse samme utfordring en gang til.

– Tror du alle hadde vært i stand til å gjøre dette?

– Nei.

– Fordi?

– Jeg hadde ikke tenkt å skryte av meg selv, men jeg tror noen er vinnere og noen er «tapere». Eller, det er kanskje bedre å si at noen lykkes alltid, mens andre mislykkes alltid. Det er som regel sånn i toppidretten, det er de samme som faller for presset i mestersakp og de samme som lykkes. Jeg tror det er medfødt. Samtidig må du ha god selvtillit.

– Det er kun de beste som reiser seg?

– Det tror jeg. Derfor tror jeg Petter klarer det samme.

Mer styrketrening

Det er ikke bare helsetilstanden som er forskjellen fra i fjor. Bø har også lagt vekt på bedre og styrketrening.

– Ikke om bare antall timer, men det handler om selve treningen jeg har gjort. Jeg har flyttet til Oslo, en del av grunnen var for å få tettere oppfølging fra Olympiatoppen på de områdene jeg følte var svake. Utholdenheten har alltid vært min sterke side, den har dratt meg frem. I årevis har jeg prøvd å få bedre styrke.

Bø sier han har merket stor fremgang.

– Styrken gjør at jeg går bedre teknisk på ski. Der vil vi se fremgang til vinteren. Her har jeg tatt et skikkelig løft, derfor er jeg ganske optimistisk.

– Hva er en god OL-sesong for deg?

– Sesongen handler om OL. Og kun det. For meg handler det om å vinne OL-gull. Og så er det ofte snakk om det er å vinne på stafett eller individuelt, men stafetten lever sitt eget liv, fordi du er avhengig av tre andre. Det eneste jeg kan gjøre noe med er de individuelle konkurransene. Da må jeg stole fullt og helt på meg selv. Det er der målet mitt er gull.

Fornøyd trener

Landslagstrener Roger Grubben mener, naturlig nok, at det er stor forskjell på Tarjei Bø høsten 2012 og Tarjei Bø høsten 2013. – I fjor var han ute av drift. Forskjellen er veldig stor. Det er to vidt forskjellige idrettsutøvere, men ikke sikkert forskjellen er like stor når vi kommer til februar, sier Grubben.

– Han har betrakelig bedre grunnlag enn i fjor, da fikk han en veldig amputert sesong, selv om toppresultatet var bra. Det merket vi også under sesongstarten i år at han har hatt en sesong der han har skviset sitronen helt til det ytterste. Da trengte han de månedene i sommer. Da han nærmet seg august, var han bra trent. Nå er han mer og mer solid, Tarjei har dratt det så langt som overhodet mulig i løpet av september. Det har vært helt i grenseland til at han har tøyd strikken.

Men Grubben mener Bø ikke har tøyd strikken for langt.