Juryen er flink til å vise til internasjonale plasseringer når de begrunner nominasjonene. Det er et greit kriterium, for det er kjønnsnøytralt.

Men når hovedkriteriet er nøytralt, hvorfor skilles da kjønnene? Den som er mistenksom, som undertegnede er, kan tenke at det bunner i en konservativ inndeling – den staselige manneidretten mot den mindre vesentlige kvinneidretten.

14 helter

14 kategorier har man klart å få til på Idrettsgallaen.

Ennå er det et stykke opp til kulturlivet. Spellemannprisen alene har 24 kategorier, og andre kulturgrener ligger ikke langt etter.

Gjør det noe? Nei da, det er jo bare underholdning. Ikke bare gir det et bra TV-show, det kan være morsomt for hvem som helst å diskutere om en sleggekaster er bedre enn en slalåmkjører. Muligens.

Det er når man mister underholdningen av syne og sammenligner ulike idrettsutøvere i fullt alvor, at det blir komisk.

Bråket i fjor

I fjor var det rabalder rundt nominasjonen av årets mannlige idrettsutøver, der kombinertløperen Jørgen Graabak var med, mens syklisten Alexander Kristoff og ishockeyspilleren Mats Zuccarello var utelatt.

Aftenpostens sportskommentator Ola Bernhus.

Juryen som sto bak nominasjonene, var dominert av interesser fra NRK og Olympiatoppen, så det var som man kunne vente. De som var nominert i de gjeveste klassene, var enten bofaste på Olympiatoppen eller kom fra idretter der NRK har rettighetene.I år er denne dominansen enda tydeligere, med tre med NRK-tilknytning (Karen-Marie Ellefsen, Kjetil André Aamodt og Lise Klaveness) og to fra Olympiatoppen (juryleder Tore Øvrebø og Hanne Haugland).

Likevel var både Kristoff og Zuccarello nominert denne gangen. Flausen kunne ikke gjentas.

Velg en skiidrett!

Idrettsgallaen er som alltid dominert av langrennsløpere og skiskyttere, fordi «langrenn og skiskyting er de største medaljesankerne i OL og VM», som jurylederen sier. Og da vil det alltid være slik.

Olympiatoppen styrer de største pengene til de idrettene der medaljene sitter løsest, til irritasjon for forbund som driver med de store idrettene i verden.

Den nye idrettsministeren, Linda Hofstad Helleland, har sagt at hun ønsker seg større satsing på sommeridrettene.

Men dette styrer idretten selv, så det blir det ikke noe av. Prinsippet for Olympiatoppen er at særforbundene selv må skape verdensstjerner. Olympiatoppen overtar når stjernestatusen er oppnådd.

Dit er det umulig å komme for de fleste. Det er lettere på ski.

Fotball er lengst unna

I den største idretten, fotball, er veien uendelig lang. Kvinnene hevder seg bra. Men A-landslaget for menn er for tiden rangert som nummer 54, det kom ikke med blant de 24 EM-landene og det er vanskelig å påstå at en norsk spiller er blant de 200 beste i verden.

Men det går an å bli fornøyd likevel. Toppfotballsjef Nils Johan Semb sier i et intervju med fotball.no at 2015 har vært et godt år for norsk fotball.

Hemmeligheten bak en slik glede er å legge listen lavt nok. Men så blir det heller ingen nominasjoner på Idrettsgallaen.

Ikke før man oppretter en ny kategori: Årets mest selvtilfredse.