Jeg tror Brann-svensken, som nå er på utlån til Hammarby ut sesongen, er inne på noe når han stiller spørsmålstegn ved Brann-tilhengernes lojalitet, i et intervju med den svenske avisen Expressen.
Det å spille på Brann Stadion har alltid vært unikt, både for de i den røde drakten og de som gjester Stadion. Du skal være en godt gasjert utenlandsproff, eller blasert, hvis du ikke synes Stadion er en intim hjemmebane, der det vanligvis er god stemning.
«Nå tør jeg å prate om opprykk»
Fra min tid som spiller har jeg ikke et ondt ord å si om Brann-fansen. Snarere tvert imot. Det var alltid en opplevelse å spille på Stadion. Selv når det gikk skeis — og det gjorde det annet hvert år på den tiden – var tilhengerne rause. Støtten fra tribunen var unison og varm.
Tidene endrer seg, og en må ta inn over seg at mye har forandret seg siden «steinalderen». Til tross for det synes jeg det er en uting at fansen buer og piper på sitt eget lag. At noen gjør det selv når Brann leder 2-0 som mot Hønefoss, har stålkontroll bakover på banen, og suser mot tre kjærkomne poeng, synes jeg er lavmål.
Jeg skjønner at mange er frustrerte over spillet, og at Brann ofte somler på vei frem i angrep. Med et fugleperspektiv fra beste plass på pressebenken, ser jeg det samme. Jeg har også vært en talsmann for at Brann må spille mye hurtigere, skal de bli et bedre fotballag.
Men tror noen at Sivert Heltne Nilsen plutselig strør sekstimeterpasninger på direkten fordi noen piper på at det går for mye på tvers? Nei, jeg tror det gjør ham usikker, og ikke vil gagne verken ham eller Brann. Det bør forventes at spillerne som ikler seg Brann-drakten tåler trykket det er å spille på Stadion, både på gode og onde dager. Men faren er at med slike toner fra tribunen, blir Stadion ikke noe mer unik enn andre baner.For meg har Brann-fansen alltid vært forbilledlig i sin ironi og sarkasme. «Skarsfjord må gå» humret alle av. Også Hønefoss-treneren. Det skal være rom for meninger, spontane utbrudd, et øyeblikks frustrasjon. Men piping mot egne spillere og trenere over tid, kan jeg klare meg uten.
– Det der er litt overdrevet. Hele byen er bak laget, 260.000 støtter klubben, og de seier de er patriotiske. Jeg vet ikke om de er det. De ser kun om det går bra eller dårlig, og så gaper de etter det , sa Jakob Orlov om støtten fra Brann-fansen.
Kloke ord, fra spissen som alltid blødde for Brann-drakten.
Jeg hører argumentet om at fansen betaler dyrt for å se Brann i aksjon, og da må de få pipe så mye de vil.
Ta heller en tur på Fløyen eller Ulriken, skrik ut frustrasjonen, og luft vettet!
Stadion er en fotballbane, for en fotballklubb – for fotballsupportere!
På kant med etikken