Nok en gang fikk jeg se landslaget bli utklasset, og fikk slippe 350 kroner for opplevelsen. Nok en gang fikk jeg leve med middelmådige unnskyldninger fra spillere og ledere som ikke virker å bry seg. Selv om de spiller mot verdensmesterne, og har verdens mest pessimistiske supportere og rikspresse, gjør landslaget en iherdig innsats for å skuffe alle.
Imidlertid skal ikke dette innlegget handle om kampen, men om kulissen. Sorry, Ullevaal, men du trenger ganske store utskiftninger. Vi har vært gjennom mye sammen, du og vi, det norske fotballpublikum, men du er ikke lenger et hjemsted for magiske kvelder. Du har blitt et slags administrasjonssted, der man spiller de kampene som er oppsatt på kalenderen, ikke for å underholde. Fotballforbundet vil på død og liv ha sitt Wembley, og derfor spilles alle landskamper her, selv de kampene ingen av lagene er helt motiverte for å spille. Derfor får det norske folk se TV-bilder av tjue tusen tomme seter på den fullstendig følelsesløse, sterile nasjonalarenaen.
Her er Tjærnås' spørsmål til landslagssjef Høgmo
Ser ut som et kjøpesenter
Jeg sier følelsesløs fordi Ullevaal stadion må være det fotballstadionet i verden med minst fotballfølelse. Selv utskjelte Telenor Arena, som med rette ble utskjelt under mitt kjære Stabæks ulykksalige eksperiment der, føles mer som et fotballstadion for meg. De mange tusen tyskerne som hadde tatt turen til Oslo må ha lurt på om de var kommet rett. Fra utsiden ser Ullevaal som kjent ut som et hvilket som helst kjøpesenter. Hadde det ikke vært for at det var plassert en inngang her og der, ville det ikke vært et eneste tegn på at det spilles fotball der. På innsiden har man et fullstendig generisk anlegg, der det mest spennende trekket arkitektonisk sett er den store pampelosjen av glass som NFF bygde øverst i Bendit-svingen. Hvis du ikke er nordmann, finnes det ingen måte å identifisere Ullevaal stadion på. Det kunne vært et hvilket som helst stadion, hvor som helst i Europa. Selv den siloen av en kombinert fotball— og konsertarena danskene kaller Parken har mer arkitektonisk særpreg enn Ullevaal.
«De neste fem ukene er de viktigste i Høgmos landslagskarriere»
Fram til nå har Ullevaal vært et sted norske fotballsupportere tar turen til maks tre-fire ganger i året. Klubblagets bortekamp mot Vålerenga (og tidligere mot Lyn), samt kanskje en landskamp eller to, og hvis man er virkelig heldig kan man få med seg en cupfinale. Tallet synker ytterligere neste år. Om en måned drar jeg forhåpentligvis til Ullevaal for siste gang for å se seriekamp mot Vålerenga. Neste år flytter de inn på eget anlegg – og det med god grunn. Når Ullevaal nå har tapt to leietakere på et tiår (Lyn, den første «20 000 tomme seter»-aktøren, forsvant som kjent etter 2009-sesongen), kan det være fornuftig for NFF å tenke over hva de egentlig vil med anlegget. Sverige bygde som kjent nylig et nytt nasjonalanlegg, som grunnet en helt tåpelig navnesponsing har fått klengenavnet «Kompisvallen».
Den tyske Real Madrid-stjernens råd til lagkamerat Ødegaard
Gi den en egen identitet
Det har ikke vært noen ubetinget suksess. Men hva med Irland, et land sammenlignbart med Norge i befolkning og idrettshistorie. Der har man ikke bare legendariske Croke Park, der de spiller sine egne lagidretter (kapasitet 82 000), men også plass til Aviva Stadium, som brukes til landskamper i fotball og rugby. Det er plass til 50 000, arkitekturen er helt enestående, publikum er tett på begivenhetene (på Ullevaal er man typisk minimum fire-fem meter unna gresset), og alt er lagt til rette for landskamper med god stemning. Jeg sier ikke at vi trenger å bygge nytt stadion til ørtogførti millioner og plass til halve Bærum. Jeg sier ikke at vi trenger et nytt stadion engang. Men alvorlig talt, NFF – når landslaget først spiller som de gjør, trenger vi en god grunn for å dra på Ullevaal. Gjør nasjonalarenaen litt finere å se på, gi den en egen identitet.
Slutt å bygge ut kun for VIP-ene. Gjør kiosktilbudet på stadion bedre – når den eneste forskjellen i kioskutvalg mellom landets største stadion og Nadderud er at man kan få frukt og nøtter, er det noe alvorlig galt. Slutt å tro at min nasjonalfølelse er nok til å få meg på landskamp. Ellers vil Ullevaal fylles opp kun når det kommer verdensstjerner på besøk, eller når det er cupfinale. Og i resten av årets kamper vil den se like trist ut som vanlig.
Norges kaptein etter Tyskland-utklassing: – Kun på FIFA jeg har blitt så rundspilt
Som et lite morsomt tillegg: under OL i sommer lagde jeg et anslag over hvor mye som må til for å arrangere sommer-OL i Oslo. Utelukkende for moro skyld, det ville naturligvis blitt helt absurd dyrt. Den mest tilfredsstillende delen kom imidlertid når jeg skulle gå gjennom gjenbruk av OL-anleggene. Jeg la opp til rivning av Ullevaal, og bruk av Olympiastadion som nytt nasjonalanlegg for fotballen. Herregud, så deilig.