Fotballkamper svinger ofte. Det ligger i spillets natur på grunn av de uendelig mange parameterne som kan avgjøre. Det er imidlertid veldig sjelden en kamp har så sterke svingninger som kampen på White Hart Lane lørdag.

Tottenham startet med å gi Arsenal intensitetssjokk. Ingen lag, utenom Barcelona, gjør normalt det. Det er Arsenal som er temposetterne. Men Tottenham gjorde det. De kom ut på den måten de var nødt til. Presset på ballen var totalt og høyt, og ikke minst var det bakre leddet modige nok til å flytte etter slik at de presset som en kompakt enhet.

Det burde gitt resultater. Når det ikke gjorde det skyldes det en reserve i buret.

Refleksene reddet Arsenal

David Ospina kom inn da Peter Cech forsvant ut. Det skulle bli et lykkelig bytte. Hans reflekser og reaksjoner reddet bokstavelig talt Arsenal. Statistikken forteller at han totalt reddet ni skudd, det meste en keeper i Arsenal har reddet siden Lukasz Fabianski gjorde det samme mot Liverpool helt tilbake i 2009. Så scoret Arsenal, ut av nesten ingenting, men samtidig ut av "alt".

Fotballekspert Lars Tjærnås

Store kamper fortjener store scoringer, og Aaron Ramseys kunstverk kledde kampen.Så kom den første store svingen i kampen. Alt ble endret. Arsenal ble Arsenal og kombinerte kontringer med et pasningsspill som tvang Tottenham til å jage.

Etter pause virket fortsatt bortelaget komfortable, en liten stund. Francis Coquelins to gule kort var etter min mening helt greie. To gule blir rødt, men de røde på banen måtte se kampen endre karakter igjen.

Wenger ikke passiv

Arsene Wenger har maktet det meste med Arsenal. En ting han aldri har klart er å få laget til å forsvare seg på defensiv dødball slik at supporterne og han selv kan sitte med tilnærmet hvilepuls.

Da Toby Alderweireld utlignet var det tredje gang på kort tid en spiller hadde lurt seg fullstendig vekk fra markering ved å dra seg bakover i det dødballen ble slått utoverskrudd. Et av de eldste triksene i boka, men nytt nok til at Arsenal gikk på det.

Harry Kanes scoring skal ikke brukes mot noen forsvarsspillere eller forsvarsspill i hele verden. Var Ramseys et kunstverk ville dette overgått prisen av det på en auksjon. 2-1 og det var nesten umulig å forestille seg at bortelaget kunne hente hjem noe fra dette.

Arsene Wenger har ofte blitt kritisert for å være en passiv strateg undeveis i kampene. Det var han ikke i dag. Byttet med Giroud inn og endret formasjon var riktig handling til riktig tid. Det ble belønnet.

Hugo Lloris er en strålende keeper. Trolig skled han da han skulle sparke fra slik at han aldri fikk den rekkevidden han trengte for å hindre Alexis' skudd å snike seg inn.

Eric Dier var heldig som unngikk sitt andre gule kort. Begge keeperne ble testet av suverene langskudd, men besto testen.

2— 2 og Tottenham er selvsagt laget som har størst grunn til å være skuffet. Flest sjanser, elleve mot ti og ledelse til det nærmet seg slutt. Summen av det gjør feiringen litt mer spontan hos bortefansen.

Ingen vant på White Hart Lane, bortsett fra Leicester. Og fotballen. For dette var en nydelig intensiv fotballkamp.