Anders Pamer, sportskommentator i BT. Foto: Jan M. Lillebø

Jeg ble bekymret da jeg hørte forhåndsuttalelsene fra Nora Mørk. Verdens kanskje beste håndballspiller sa «De skal ut!» om Montenegro. I stedet for «Vi skal videre», valgte hun å fokusere på motstanderne. Hvor forståelig det enn er etter tidligere knokkeloppgjør mot montenegrinerne: Det var feil fokus. Mørk hadde da også en usedvanlig skuffende 1. omgang, hun virket overtent. Det bidro til at det lille Balkan-landet tidlig fikk et overtak — et forsprang de selv sløste bort ved hjelp av en ubegripelig serie angrepsfeil senere i omgangen. Norge gikk til pause med en knapp ledelse, etter en omgang hvor Norges to største angrepstrusler Nora Mørk og Heidi Løke til sammen hadde laget ett mål.

Det forteller oss noe om lagets potensiale. Norge har et fremragende kollektiv og er et lag uten fremtredende svakheter. De har dessuten flyt og vinnertradisjoner. I kampens 2. omgang fikk de også en håndrekning fra kampens slovenske dommere. Jeg sitter med en viss følelse av at Suzana Lazovics rykte ble utslagsgivende da hun tidlig i omgangen ble utvist etter å ha plantet håndflaten i ansiktet på Tertnes-spiller Stine Skogrand.

Da Nora Mørk på toppen av det hele reiste seg mesterlig og svarte på den tamme åpningsomgangen med fire mål i løpet av de neste ti minuttene, lå alt duket for Norge. Silje Solberg begynte å levere redninger, og seieren var til slutt grei. Man må gjerne innvende at Norge vant uten å briljere. Samtidig forteller det noe om lagets evne til å vinne selv om prestasjonene ikke er i topp klasse. Det er en styrke å vinne på middels dager.

Norge er dessuten et utpreget mesterskapslag med evne til å heve seg utover i turneringene. Ser vi bort fra Mørks nesten-bom, er Thorir Hergeirsson en kløpper i å få sine kvinner til å fokusere på de riktige tingene og å nullstille seg. I motsetning til andre mannskap, ser du aldri norske spillere kjefte på hverandre eller klandre sine venninner. Dette er et lag og ånden er rett.

Det er slett ikke heldig at Kari Aalvik Grimsbø sliter med nakken. Hennes skade i Montenegro-kampen så ut til å kunne bli avgjørende — Silje Solberg startet svakt. Hun våknet heldigvis i tide, og leverte avgjørende bidrag mot slutten av kampen. Men målvaktsspillet gir en viss grunn til, om ikke bekymring, så i alle fall nøkternhet. Vi trenger to friske keepere, og begge må levere i de to gjenstående kampene.

Når vi likevel med berettigelse kan se frem mot avsluttelsen av dette mesterskapet med tilnærmet hvilepuls, er det fordi årets VM ser ut til å mangle troverdige utfordrere til den norske maskinen. Montenegro ble beseiret. Russland, det hittil eneste laget som har slått Norge i VM, røk på en sensasjonell mine mot Polen. Frankrike og Brasil er ute. Overraskelseslaget fra Nederland ser ut til å besitte både entusiasme og en svært kompetent målvakt, men bør også være overkommelig. Jeg klarer ikke nå å se hvem som skal snyte oss for en ny suksess.