Jeg sitter i skrivende stund i Arosa i Sveits hvor det ikke er mindre enn syv Oilers-spillere som skal få representere Norge i en turnering som blir det siste vi gjør før vi tar juleferie.
Å ha syv spillere fra samme lag på landslaget er ganske spesielt.
Korrekt meg hvis jeg tar feil, men det tror jeg aldri har skjedd før. Om det har så, må det være lenge siden. Vi utgjør akkurat nå ca en tredjedel av troppen som har reist opp i høyden i Sveits og det er ganske spesielt.
Antallet Oilers-spillere vil nok reduseres da det endelige VM-laget tas ut, men foreløpig får vi heller nyte godt av at vi er så pass mange som får ta på seg landslagsdrakten. Jeg synes i hvert fall at det er gøy å med meg så mange kjente ansikter på tur.
Vi er som skrevet i Arosa, en liten fjellby som ligger 1775 meter over havet. Det er kanonfint her, men det kjennes at vi er så høyt oppe.
Luften er vesentlig mye tynnere og jeg blir anpusten hver gang jeg går opp trappen til rommet mitt i tredje etasje.
Da forstår du kanskje at det å skulle trene gir en ekstra utfordring. Jeg har aldri vært på høydetrening, men jeg kan forstå hvorfor skiløpere gjør det, fordi det merkes virkelig at det er tyngre å puste. Orker du mye her oppe, så orker du mer når du kommer ned igjen.
Jeg får håpe at mine røde blodlegemer øker slik at jeg kommer hjem herfra i en sinnssyk form, men akkurat nå har jeg mer enn nok med å få nok oksygen på disse treningene med landslaget.
Sistemann som ble tatt ut i troppen var Petter Røste Fossen som kom inn da noen andre meldte forfall. Petter har vært min trofaste romkamerat de siste to årene når vi har vært ute i Europa. Det startet med at vi bodde på rom sammen i Danmark under Continental Cup gruppespillet.
Så fortsatte det i Frankrike, Østrerrike, Slovenia og selvfølgelig Finland, Tsjekkia og Sveits under Champions League. Fellesnevneren her er jo at vi har vunnet i Continental Cup, gjorde gode resultater både i treningskampene og i CHL, derfor var det jo morsomt da Petter og jeg hadde blitt satt opp på rom sammen også her i Arosa.
Vi har hatt litt morsomt med det et par ganger da vi har fått romnøkkelen og sagt at når vi bor på rom sammen så vinner vi jo alltid. Vi får se hvordan det går denne gangen, typisk at jeg ødelegger flyten med å «jinxe» det i bloggen.
Vi møter i dag vertsnasjonen Sveits, en kamp hvor vi forventer at hjemmelaget kommer aggressivt ut fra start og presser oss høyt i banen. Jeg vet ikke om det blir fullt på kampen, hallen tar nok 3000 da det meste er ståplasser, men det sveitsiske hockeylandslaget er populære i hjemlandet så det skulle ikke forundre meg om de lokale heltene dropper afterskien for å komme å se på kamp.
Jeg vet ikke ennå om jeg befinner meg i målet, på benken eller på tribunen. Jeg får ta det jeg får og i mellomtiden nyter jeg bare å få være på landslagssamling igjen.