Ruben Smith, Oilers-blogger. Foto: Jon Ingemundsen

Det er noe helt unikt vi skal opp imot i dag. Eliteserien har blitt avgjort i den siste runden tidligere, men aldri før har den blitt avgjort av en direkte seriefinale mellom de to lagene som kommer til å bli nr 1 og 2.Hvis vi ser tilbake på sesongen et lite øyeblikk, har den inneholdt mange store øyeblikk. Den har gitt mange gode minner som er verdt å ta med seg, men det er fra i dag og utover at sesongen virkelig defineres.

Det er nå morroa begynner, kan du trygt si. Det er disse kampene vi lever for, fordi at det er nå vi kan gjøre Oilers historiske, ikke bare med å bli seriemestere, men dette kan bli sesongen hvor Oilers vant «alt»!

Det startet egentlig allerede i august. Vi vant Ironman på Toppidrettssenteret og beviste at vi var det best trente laget.

Sammen er vi sterke, kjenner vi godt til. Sommertreningen med Peter Öhman betalte seg. Vi løp fortere, løftet tyngre og hoppet lenger enn de andre lagene.

Videre dro vi til Slovenia hvor vi virkelig fant formen på isen, feide all motstand av banen og tok det første trofeet for året.

Slovenia-turen ble tett fulgt opp av en tur til Sveits, hvor vi riktignok ikke vant turneringen, men slo et NLA-lag, noe vi synes var en prestasjon i seg selv. Forsesongen ble avsluttet med en tur til Sverige hvor vi slo tre av tre lag fra Allsvenskan. Vi var veldig fornøyde med resultatene og følte virkelig at vi var gode nok til å hamle opp med hvem som helst og hadde satt Oilers på det internasjonale kartet.

Ikke nok med det, i november dro vi til Danmark, revansjesugne og ivrige etter å bli det første norske laget til å komme videre fra Continental Cup semifinalen. Vi hadde kanskje vært litt høye på oss selv etter den gode forsesongen og ikke fått det helt til hjemme i den norske serien, men turen til Danmark var kanskje vendepunktet i sesongen. Vi kom virkelig sammen som lag på denne turen og resultatet ble Continental Cup-finale.

Det ble en stor opplevelse. Vi hadde ikke trodd vi skulle vinne, og derfor var kanskje gleden enda større. Ikke bare var vi det første norske laget som hadde tatt seg til en finale, nå er vi også regjerende mestere og Oilers ble for alvor satt på det internasjonale klubbkartet. Vi hadde vunnet en del små turnerninger tidligere, men Continental Cup er store greier. Det er den eneste turneringen IIHF har for klubblag.

Vi har derfor satt oss i en god posisjon til å ta «the treble», et uttrykk som ikke har eksistert i norsk ishockey før. Muligheten finnes der, ett trofee er i boks, og vi har satt oss i en posisjon til å gjøre noe som vi kanskje aldri får muligheten til å gjøre igjen.

Det kommer til å bli en heksegryte på Jordal. Stemingen der er helt utrolig når det er fullsatt. Det er ikke så ofte at rammene rundt norsk hockey er like store som nå. Derfor er det viktig å nyte det mens det står på.

Seriegullet skal deles ut til det laget som har prestert best over 45 kamper, det skal være Stavanger Oilers. Vi skal gjøre det på ekte Oilers-vis, ved å være sterke sammen og forhåpentligvis vil vi stå igjen med trofee nummer to av tre denne sesongen.