Vi har nettopp vært vitne til den største ydmykelsen av noen regjerende mester. Noensinne. Brasilianerne og nederlendere i den nydelige stadion i Salvador forenet seg i en hyllest til hollenderne som gjorde vondt til verre.
Jeg tar ikke for hardt i om jeg påstår at det var tidendes mest dominante landslag som ble tatt ned fra tronen. De ble senket med torpedoer midskips fra Robin van Persie og i baugen av Arjen Robben.
Vanskelig å tro at de reiser seg
Spania vant vekselvis EM og VM i 2008, 2010 og 2012. Med den samme kjernen av spillere. De har spilt i en egen liga, de har vært et fotballeventyr uten sidestykke. Selv ikke Brasil under Pelé var så enerådende.
Nå gikk mesterne ned med mann og mus, og det er vanskelig å tenke seg at komme ovenpå igjen. Skjønt, jeg minner om at Barcelona har gjennomgått lignende ydmykelser med de mange av de samme spillerne og reist seg igjen. Det bor fortsatt storhet i denne troppen.Dette VM skulle bli avskjedsfesten for Iniesta, Xavi, Casillas, Ramos, David Silva, Piqué og Xabi Alonso. Den gjengen har dominert både landslagsfotballen og klubbfotballen.
Alle store riker faller før eller siden, og skaper rom utvikling og nye dynastier.
Alle elsker underdogen
Jeg blir litt lei meg når sånt skjer. Det er trist å se store idrettsutøvere bli ydmyket. Men alt har sin ende, og egentlig er det godt for fotballen, for det forutsigbare er dets fiende. Overraskelser er livgivende for interessen. Og vi elsker alle the underdog, selv om Nederland knapt er i den kategorien.
I kveld slapp Spania inn like mange mål fra hver av herrene Robben og van Persie som fra alle motstandere i siste VM i siste VM. Et av dem går rett inn i videosamlingen over VMs mest minneverdige. Den headingen fra Robin van Persie er ren kunst. Vi kommer tilbake til den flyvende hollender,
jeg tror vi skal høre mer om den karen i dette VM. Arjen Robben også.
Det var mye som gikk galt for Spania, og noe av det var vi helt uforberedt på, som at Iker Casillas skulle begynne å rote det til for seg selv. Litt mer forutsigbart var det at kjappe hollendere skulle knekke offsidefella i overlydsfart. Og det skjedde fordi Sergio Ramos og Gerard Piqué ikke var på samme kanal.
Kvekldens største triumfator var Arjen Robben. Han sier selv at den matchvinnende redningen Iker Casillas gjorde i siste VM-finale har plaget ham hver dag i fire år. VM-gullet for 2010 er tapt, men hevnen er søt for den ene og bitter for den andre.
Spania har vært under kritikk for sin tiki-taka-fotball som oppleves ineffektiv, men sjefseksponenten Xavi Hernández var klar på at de må gjøre det de kan best. «Vi skal vinne eller dø for den stilen», sa han på pressekonferansen dagen før.
Ungdommen inspirerer
Det handler neppe så mye om stil som om slitasje. Den slagne gjengen på Arena Forta Nova har spilt flere kamper enn noen, jobbet hardere og vunnet mest. De siste årene har skadene blitt flere og løpskraften mindre Kanskje er de ikke like sultne lenger heller?
Nederland har generasjonsskiftet halve laget. Foran har de en veterantrio i superklasse. Bakover er de mer suspekte med spillere som ikke gjør seg spesielt bemerket i sine klubber. Men ungdommene var villig til å løpe. De løp rett og slett i stykker Spanias verdensmesteren.
Blant mange paradokser, hva med dette: Det var dagens mann på Nederlands trenerbenk, Louis Van Gaal som startet det spanske eventyret. Han var Barcelona-trener da de sendte 11 egenproduserte spillere på banen i en seriekamp – og vant 4-0 over Levante. I det laget finner du flere verdensmestere.
Men nå er de regjerende mestere på lånt tid. Imperiet raknet rett foran øynene på en hel verden. Og det er fritt frem å overta, for den nasjonen som har kvaliteter til det.