Hun satt på tribunen sammen med Emilie, som er to år og tre måneder gammel.
De heiet på pappa i sammenlagt-VM i sprint i Inzell. Etterpå slapp de til på indre bane.
– Jeg skal ikke gå glipp av en fødsel til, sier Håvard Holmefjord Lorentzen.
OL- og VM-vinneren var nemlig på vei til verdenscup i USA da Emilie kom til verden.
– Vi var innom sykehuset og sjekket før jeg dro. Da så det ikke ut til at hun skulle komme med det første. Men så gikk det 24 timer, og Emilie var på vei, og da hadde jeg allerede satt meg på flyet. Da jeg landet i USA, var de på vei til sykehuset. Så jeg skal være med på nummer to!
Emilie kommer bort mens vi snakker. Mamma Hege står lenger borte. Hun er forkjølet og vil helst ikke være for nær Håvard. Emilie forstår ikke helt at hun ikke kan være sammen med pappa hele tiden. Men snart skal det bli annerledes.
– Jeg har ikke så store planer om hva jeg skal gjøre nå, men middagen skal i hvert fall stå klar når disse to kommer hjem fra barnehage og jobb, sier han.
– Var det en vanskelig avgjørelse å ta?
– Både ja og nei. Jeg ser at jeg fremdeles kan. Det er kjipt å gi seg når du fremdeles hevder deg godt, men det er sjeldnere og sjeldnere jeg er i toppen. Jeg mer at kroppen begynner å bli sliten, og jeg merker at jeg ikke klarer å få den siste «fyringen» som jeg gjorde før.
– Og med familelivet og nummer to på vei, så blir det vanskelig å kombinere med toppidrett. Og familielivet henger høyere enn toppidrettslivet, sier han bestemt.
– Jeg vil ikke gjøre noe halvveis, så da tror jeg det er mer fornuftig å gi seg nå.
Hege Bøkko sier at «jeg skulle ha klart to også», men er samtidig glad for å få samboeren «hjem».
– Denne avgjørelsen har han tatt helt og fullt selv. Jeg har alltid sagt at han må føle på og fortsette så lenge han vil. Med den positive graviditetstesten ble det kanskje enklere for ham å ta valget, sier Bøkko.
– Selv om jeg skulle ha klart det med to også, så blir det deilig at jeg ikke skal forholde meg til en toppidrettsutøver mer. Samtidig er det vemodig og trist at det er over – både for ham og meg.
– Men han tok valget selv?
– Ja! Det er viktig at du ikke legger opp før du føler at du er ferdig. Det er nå han kan gå på skøyter, han kan ikke starte opp igjen om noen år. Men jeg tror han føler det er en tid for alt.
– Nå fortjener han noen måneders ferie til å tenke seg om hva han skal gjøre videre, mener Hege Bøkko.
Håvard Holmefjord Lorentzen sier at han ikke har så store planer.
– Men det blir vel litt oppussing av huset i Fyllingsdalen, og så begynner golfsesongen etter hvert.
– Har du tenkt å satse på golf?
– Nei, jeg er så vidt under 50 i handikap, så det er et stykke unna det!
– Jeg vet hvor vanvittig tidskrevende det er å bli god til å gå på skøyter, så jeg tror ikke vi skal begynne på en ny idrett.
– Hva husker du best?
– OL-gullet og VM-gull sammenlagt henger høyt. Vi må tilbake til Johann Olav Koss i 1994 sist en nordmann vant et sammenlagtmesterskap. Og en OL-medalje av hver valør er bra å ha med seg.
Håvard Holmefjord Lorentzen er nå altså tilbake i Inzell, der han for ni år siden fikk en skade som kunne ha satt en stopper for hele karrieren. Den sylskarpe skøyteeggen skar seg inn i beinet. Venstre skøyte skar opp høyre legg. Han ble liggende på operasjonsbordet i Traunstein i fire timer.