Når VG spør den tidligere skidronningen hva hun tenkte da hun så kusinen sin krysse målstreken til en annenplass i verdenscupen, svarer hun slik:
– Det var veldig gledelig og jeg er veldig glad på vegne av Anne Kjersti. Jeg sa til henne forrige helg at hun har alle muligheter, hun hadde da slått alle som hadde vært på pallen så langt i år, sier Bjørgen.
– Hun var veldig klar på det, ja, sier Kalvå til VG og smiler.
Kalvå har hatt en kjempestart på årets sesong. Hun vant to av to renn i den nasjonale åpningen for en måned siden.
Men slik Bjørgen påpeker: I verdenscupen har pallplassen manglet og ved to anledninger har Kalvå kun vært få tideler fra en plass på podiet.
30-åringen fra Lundamo har vært åpen om at det har vært frustrerende og kraftig irriterende at pallplassen har uteblitt.
Men på ti kilometer klassisk i verdenscupen på Beitostølen skulle det lykkes. Det skilte drøye 12 sekunder opp til finske Kerttu Niskanen og snaue fire sekunder ned til svenske Frida Karlsson.
– Det er kjempeartig å se henne nå, hun går kjempebra teknisk og jeg ser at hun har veldig glede med det hun driver med om dagen, sier Bjørgen.
Råsterke Kalvå om Karlssons seremoni-nei: – Det er bare fælt
Støtten fra Bjørgen varmer Kalvå.
Hun omtaler forholdet deres som veldig fint og forteller at Bjørgen i alle år har vært et stort forbilde – både som skiløper og person. Deres nære relasjon kommer også frem i at Kalvå er fadder for Bjørgens yngste sønn Ola.
– Jeg prøver å ha en god kontakt med gjengen selv om vi bor i hver vår by (Trondheim og Oslo). Marit har alltid stilt opp for meg og jeg gleder meg til vi kan gjøre det samme for hennes barn. Jeg prøver å dra på besøk et par ganger i året og det er alltid like kos.
Løpet hennes førte til store følelser blant hennes nærmeste i skiløypa. Utover det at hun tok sin første pallplass i verdenscupen i en alder av 30 år, har Kalvå hatt en svært trått år.
I fjor ble hele OL i Beijing spolert av coronasmitte på den siste samlingen før mesterskapet. Deretter fulgte mange måneder med sykdom og dårlig med trening. I våres var hun på sitt formmessige bunnpunkt i karrieren, eller i hvert fall på lang, lang tid.
Men sakte, men sikkert har hun bygget seg opp.
Det var kanskje ikke så rart trener Stig Rune Kveen gråt. Det gjorde også flere av lagvenninnene hennes.
Samboer Didrik Tønseth fikk også fulgt løpet, før han selv ble nummer to på samme distanse bak Pål Golberg noen timer senere.
– Det er nesten artigere med henne. Nå har hun brutt barrieren, sier han til VG.
Mamma Sissel Gulbrekken og pappa Tore Kalvå hadde tatt turen fra Trøndelag. De var rørt over datterens bragd.
– De har alltid støttet meg. Det er mange som har tvilt på om jeg noen gang skulle klare å komme meg opp på en verdenscuppall. Men de har alltid vært der og det setter jeg enormt pris på, sier Kalvå om foreldrenes rolle.
Pappa Kalvå var rørt.
– Det er artig hun lykkes endelig. Det har vært mye stang ut i mange år. Endelig var det hennes tur. Virkelig bra, sier han, og forteller videre om troen han har hatt på datteren:
– Jeg har hatt troen i alle år. Fra hun var junior. Jeg ser «stayeren» i henne, sier han.
For Kalvå betydde bragden mye.
– Jeg føler jeg har jobbet hardt i mange år. Jeg begynner å få ut litt av potensialet mitt nå. Det siste året har vært preget av opp- og nedturer. Det er deilig å få noe for det, sier hun.
PS: Verdenscupen på Beitostølen fortsetter søndag med blandet stafett for kvinner og menn. Konkurransen begynner klokken 13:00.