VITENSPORTEN: Psykisk helse skapes gjennom hele livet der menneskene lever sine liv. Psykisk helse er noe «alle har», det hører livet og hverdagen til. God psykisk helse er en positiv tilstand – ikke bare fravær av sykdom og vansker.
De fleste mennesker opplever imidlertid psykiske helseutfordringer i løpet av livet, enten ved å selv å få psykiske plager, eller ved at familiemedlemmer eller venner blir berørt. Byrden av psykiske helseutfordringer er økende og har alvorlige helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser. Det er derfor behov for lavterskel- og lett tilgjengelige tiltak, som mennesker selv kan benytte for å mestre og styrke sin psykiske helse.
Fysisk aktivitet kan være et alternativ.
Positiv effekt
Vi har nylig samlet og oppsummert kunnskap om fysisk aktivitet som behandlingstiltak i psykisk helsearbeid for voksne.
Oppsummeringen viser at fysisk aktivitet som behandlingstiltak har positiv effekt på en rekke symptomer ved ulike psykiske helseutfordringer, og at fysisk aktivitet i form av trening har like stor effekt, eller større, enn tradisjonelle behandlingsformer som samtaleterapi og bruk av medikamenter på symptomer på depresjon. Trening kan også være gunstig – kombinert med andre terapiformer.
Formål, mening og mestring
Like viktig er det at personer med psykiske utfordringer, uavhengig av diagnose, erfarer at fysisk aktivitet gir en mulighet for sosial interaksjon, å få og gi støtte, og ikke minst tilhørighet.
Gjennomgående opplever mennesker med psykiske helseutfordringer at fysisk aktivitet er nyttig og meningsfullt, og mange setter pris på å kunne yte en innsats for å bedre sin egen helse, og ikke bare være passive mottakere av behandling.
Deltakelse i fysisk aktivitet skaper også identitet og følelse av mening, formål og mestring. Samt at det kan være en distraksjon, som gjør at de tenker på noe annet. Dette er erfaringer personer med psykiske helseutfordringer ikke får ved tradisjonell behandling.
Lever kortere
Generelt, og uavhengig av diagnoser, viser både norske og internasjonale studier at voksne personer med alvorlige psykiske lidelser er mindre fysisk aktive enn den generelle befolkningen, og at en stillesittende livsstil er vanlig blant personer med psykiske lidelser.
Forskning viser også at personer med alvorlige psykiske lidelser har en reduksjon i forventet levealder på 15 -20 år sammenlignet med befolkningen ellers. Mye av overdødeligheten kan knyttes til somatisk sykdom, hvor vi vet at fysisk aktivitet har god effekt som forebygging, helsefremming og behandling.
Nasjonale anbefalinger for voksne er fysisk aktivitet minst 150–300 minutter moderat intensitet per uke. Anbefalingene gjelder også for personer med psykiske helseutfordringer.
Sentralt i regjeringens strategiplan
Lokalt psykisk helsearbeid skal bidra til flere friske leveår for befolkningen og redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk og psykiske helseutfordringer. Helsepersonell er forpliktet til å gi brukere med psykiske helseutfordringer en helhetlig behandling. Det omfatter både psykiske faktorer og utredning og behandling av pasientenes somatiske helseproblemer.
Fysisk aktivitet har de siste årene blitt anerkjent som et viktig tema og ansvarsområde innen folkehelsepolitikken og i psykisk helsearbeid. I henhold til regjeringens strategiplan for bedre psykisk helse er det behov for en særlig innsats for å tilby mennesker med psykiske lidelser hjelp til å endre på livsstilsfaktorer.
Anerkjennelse og prioritering
Ut ifra kunnskapsoppsummeringen mener vi at fysisk aktivitet bør være en obligatorisk del av behandlingen på linje med medisiner og samtaleterapi, som fortsatt er prioritert innen psykisk helsearbeid. Tre ting må på plass for at trening skal tas i bruk regelmessig:
Klarere offentlige retningslinjer,
Ledere som anerkjenner fysisk aktivitet som et behandlingstiltak, og
Ansettelse av personell med fagkunnskap innen fysisk aktivitet tilpasset brukernes funksjonsnivå og behandlingsmål.
Det er viktig å få frem at det gjøres mye bra ute i kommunene, men vi håper at alle som jobber med psykisk helse implementerer fysisk aktivitet som en obligatorisk del av tilbudet. Vi håper all ledelse anerkjenner, prioriterer og ser på fysisk aktivitet som en del av behandlingen.
Koronapandemien har også vist oss hvor sårbare vi mennesker er når fellesskapet vårt med andre er begrenset. Likevel ser det ut til at det har blitt viet mer oppmerksomhet til behovet for flere terapirom framfor å skape arenaer for fysisk aktivitet og fellesskap.
Hva med å rette oppmerksomheten i behandlings- og rehabiliteringssammenheng i større grad mot aktivitetstilbud som finnes i samfunnet – framfor de tradisjonelle terapirommene?
Paradoks
Med kunnskapen vi har om fordelene med fysisk aktivitet virker det paradoksalt at det ikke brukes mer i psykisk helsearbeid. Fysisk aktivitet som «mirakelkur» i psykisk helsearbeid – og gitt som en pille – ville alle ha tatt. Vi diskuterer fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid og «paradokset» videre under Arendalsuka tirsdag 16. august.
Klikk her for å lese mer om arrangementet under Arendalsuka.
Interessert i å lese mer fra Vitensporten? Se artiklene nedenfor:
Født til å score?
Lavt fysisk aktivitetsnivå er en trussel mot folkehelsen
Derfor er det bra å trene under svangerskapet