– Det som er kult med Janja, er at hun alltid er veldig offensiv. Hun er morsom å se på, sier Norges beste konkurranseklatrer Tina Johnsen Hafsaas (27) - som kjenner Janja Garnbret godt fra deres mange møter i verdenscupen.

Tina Johnsen Hafsaas fra Oslo er klar for VM i Moskva i september, men ikke kvalifisert for OLs klatrekonkurranse. Til den var nåløyet trangt, med plass for kun 20 mannlige og 20 kvinnelige deltagere. Eneste «norske» klatrerepresentant i Tokyo er Adam Pustelnik (39). Den polske toppklatreren er bosatt i Oslo. Han sjef for å sette - eller «skru» - rutene til led-klatringen.

OL-konkurransen består av tre øvelser: speed («førstemann til topps»), buldring (fysiske og tekniske «problemer» på lav vegg) og led (utholdende og teknisk klatring med tausikring på høy vegg). Den beste sammenlagt vinner OL-gull.

Grenens vanskelighetsgrad kan kanskje sammenlignes med skisportens kombinert, med en ekstra øvelse utover hopp og langrenn - for eksempel kulekjøring? Kombinasjonen er i alle fall så komplisert at utradisjonelle «speed» vil være ute av grenen til OL i Paris om tre år.

VG fulgte Tina Johnsen Hafsaas under en treningsøkt for drøyt 10 år siden - da hun var 16 år og allerede Norges beste klatrer:

Generelt er det slik at de beste klatrerne er best i led og buldring, mens speed nærmest er for spesielt interesserte - og inkludert for å gjøre den nye grenen mer TV-spektakulær.

Janja Garnbret følges av 278.000 personer på Instagram. I fjor klatret hun og hennes mangeårige kjæreste Domen Skofic (27) en 360 meter høy skorstein i Slovenia - fra bakken til toppen - i løpet av syv timer og 32 minutter, i regi av Red Bull:

– Janja er favoritt fordi hun er en av få som behersker to av tre disipliner, og hun har gjort det ganske bra i speed også. Sannsynligvis fordi hun «bare» er sterkere og bedre enn de fleste. Hun har stor forståelse for klatring. Hun er i en annen klasse enn de som konkurrerer, svarer Tina Johnsen Hafsaas på spørsmål om hvorfor Garnbret er best.

Hun bemerker også at Janja Garnbret har konkurrert siden hun var seks til syv år gammel, «som de pleier i Slovenia», og at hun visstnok ikke falt - ikke glapp fra klatretakene - en eneste gang da hun konkurrerte i juniorklassene.

– Hun er veldig, veldig gira i mesterskap, understreker Tina Johnsen Hafsaas.

ENER: Adam Ondra (28) er gullkandidat, men vil få hard konkurranse fra blant andre hjemmehåpet Tomoa Narasaki (25). Her Ondra under buldrekonkurransen i verdenscupen i Salt Lake City 22. mai. Foto: Andy Bao / GETTY IMAGES NORTH AMERICA

Adam Ondra (28) er favoritt til å ta herrenes gullmedalje. Tsjekkeren, som har satt Flatanger i Nord-Trøndelag på kartet over «verdens beste» destinasjoner for sportsklatring utendørs, er imidlertid ikke regnet som like suveren som Janja Garnbret.

I 2018 ble hun kåret til «Årets utøver» av sportsjournalistene i hjemlandet, som med sine to millioner innbyggere er en oppsiktsvekkende sterk idrettsnasjon. I Tokyo-OL har de tatt gull i sykkel tempo (Primož Roglič) og kanopadling slalåm (Benjamin Savsek), sølv i judo (Tina Trstenjak) og bronse i svømming 800 meter fri (Martin Bau).

Slovenias basketlag ledes av NBA-superstjernen Luka Doncic (22), som gjorde 48 poeng da de slo Argentina 118–100 i åpningskampen. Han gjorde 25 poeng da slovenerne slo Japan 116–81. Spania er Slovenias neste motstander i gruppe C mandag.

Janja Garnbret har dominert verdenscupen så å si totalt de siste årene og vunnet VM-seks VM-gull siden 2016. På spørsmål om hun kan peke på utfordrere til Janja Garnbret i OL, svarer Tina Johnsen Hafsaas at hun er «overlegen» - men at ting kan skje i buldring.

Chaehyun Seo (17) fra Sør-Korea har slått Garnbret «på tau» (led), Italias Laura Rogora (20) er i vinnerkabalen og hjemmefavorittene Miho Nonaka (24) og Akiyo Noguchi (32) må regnes med.

Tina Johnsen Hafsaas mener også USAs Brooke Raboutou (20) kan være en outsider. Raboutou er datter av USAs sportsklatring-pioner Robyn Erbesfield-Raboutou (57) og Didier Raboutou (59), tidligere fransk toppklatrer.

PS! Klatring sto på OL-programmet under vinterlekene i Albertville i 1992, men da som «oppvisningsgren» - i klatrenasjonen Frankrike.