LINDESNES: – Denne uken har jeg åtte treninger og kamper. Kona spurte meg her om dagen: Er du klar over hvor mye tid du bruker i Idrettsparken? Det er best å ikke summere opp timene, sier Laudal og ler.
Den 50 år gamle mandalitten er en av fem nominerte fra gamle Vest-Agder til «Folkets ildsjelpris» under Idrettsgalla Sør 6. november.
Laudal startet trenergjerningen som hjelpetrener for Harald Kerims lillegutter i MK allerede i ungdomsårene. Siden den gang har han hatt de aller fleste rollene, både som trener og i styre og stell.
Disse er nominert til «Folkets ildsjelpris»:
Han var med i trenerapparatet da seniorlaget til MK spiste kirsebær med de store i begynnelsen av 2000-tallet, han fikk frem en gyllen MK-generasjon og nylig gjennomførte han UEFAs A-lisenskurs. Det gjør ham blant annet kvalifisert til å ha hovedansvaret for en klubb i Obosligaen eller kvinnenes toppdivisjon.
– Hva er det som motiverer deg til å bruke så mye av fritiden i Idrettsparken?
– Det viktigste er å få lov til å skape en arena hvor ungdom treffes, kan utfolde seg, knytte kameratskap og få en mulighet til å oppfylle drømmene sine. Som trener blir man også kjent med mange av ungdommene i byen, og flere av dem kjenner jeg nok bedre enn foreldrene gjør selv, mener Laudal.
I 2006 begynte han å trene sønnen Mathias og hans jevngamle i 1997-kullet til MK. Laget ble i løpet av de neste årene ett av landets beste lag i aldersbestemte klasser, på et tidspunkt uoffisielle norgesmestre og nådde finaler i noen av verdens største fotballturneringer.
«Key moment»
Spesielt en avgjørelse i semifinalen under Norway Cup i 2010 var med å forme Laudal både som trener og menneske.
– Jeg har alltid hatt et prinsipp om at alle skal spille minst en omgang hver. Vi skulle ut i semifinale og jeg pleide å starte med det svakeste laget og bytte inn det sterkeste laget i pausen. Denne gangen sto det 0-0 etter full tid og videre etter første ekstraomgang. Jeg satt igjen med de to svakeste spillerne på benken, og en av spillernes foreldre kom bort til meg og sa det var greit at sønnen ikke spilte noe mer. Det ville kanskje styrket sjansen for å gå til finalen, og jeg tror de fleste trenere ville valgt det beste laget. Men for meg ville det vært feigt og jeg ville tapt hvis vi ikke byttet. Fotball er først og fremst et lagspill. Som trener var det et «key moment» og avgjørelsen i semifinalen under Norway Cup formet tankesettet mitt, sier Laudal.
12 sekunder før ekstraomgangene ebbet ut scoret sønnen Mathias målet som sendte de da 13 år gamle mandalittene til finalen.
– Ingen bremsekloss
Drivkraften for å trene og utvikle unge fotballspillere henter Laudal fra ungdommene selv.
– Foran hver sesong spør jeg spillerne om vi skal fortsette. Jeg spør også om hvor gode de ønsker å bli. Målet mitt er å legge til rette for den enkelte og ikke bli en bremsekloss, uavhengig av målsetning. Noen drømmer om å spille for United eller City, andre for MK, sier han.
Laudal har blant andre hatt firlingflokken Wichne under sine vinger i seks år. Tre av de fire spiller i dag i norsk toppfotball. Amund i Start, Torje i Jerv og Eirik i Sarpsborg.
– Hva synes du om å bli nominert til årets ildsjel?
– Bare det å bli nominert er en anerkjennelse i seg selv. Det betyr at noen har satt pris på den jobben man har gjort, sier Per Gunnar Laudal.
– Kapasitet til tusen
Sveinung Valand har vært styreleder i Mandalskameratene i de siste syv årene og jobbet tett med Laudal. Han har bare gode ord å si om innsatsen.
– PG er virkelig en som har lagt ned sjela i treningsarbeidet i MK. Han har brukt enormt med tid og ressurser. PG er en kapasitet til tusen, dyktig, grundig og engasjert. I tillegg har han vært med på å implementere MK som kvalitetsklubb og som klubb for barn og unge. Det han har gjort gjennom mange år har virkelig imponert meg, sier Valand.
Slik beskriver han Laudal med tre ord:
– Energisk, ordentlig og redelig.