Landslagets fall og klubblagenes pinlige Europa-resultater har fått norsk fotball til å ransake seg selv. Debatten raser om utrente barn, manglende utvelgelse av talenter, for mange lag i eliteserien og naiv taktikk på A-landslaget. Og fysisk trening.
BT har snakket med en rekke kilder med innsikt i norsk toppfotball. Tilbakemeldingen er unison: I den grad norsk fotball hadde et forsprang fysisk på 90-tallet, er det for lengst borte. Norske toppfotballspillere henger etter utviklingen og det trenes for lite i norsk toppfotball.
Landslagets dramatiske fall er verst i hele Europa
FORSKEREN:
Dag Opjordsmoen er tidligere topptrener og arbeider nå i Norsk Toppfotballsenter, som er et kunnskaps— og kompetanseforum som deler forskningsresultater og kompetansepåfyll med de norske toppfotballklubbene. Han sier det foreligger data på at man i det norske utviklingsarbeidet trener mer enn noen andre. I toppfotballen finnes det ingen sammenlignbare data på treningsmengde, og Opjordsmoen tror heller ikke slike finnes. Han sier dette om treningsmengdene i norske toppklubber:
— Vi hadde en kultur på 90-tallet der vi trente mye. Så ble det en markant endring på 2000-tallet, hvor mange toppklubber gikk over til å trene én økt midt på dagen.
Mange av spillerne som ble gode av å trene mye på 90-tallet dro ut til store klubber i Europa. Senere kom «Drillo-elevene» tilbake, og svært mange av dem overtok toneangivende roller i norsk fotball. — Er det ikke et paradoks at 90-talls-generasjonen trente mye, reiste ut, og kom tilbake til ledende roller i norsk toppfotball, hvor man laget opplegg der man ikke trente mye?
— Jo, men jeg tror grunnen er at mange reiste ut til miljøer hvor man spilte veldig mange kamper. Da er det ikke så enkelt å trene. I tillegg kom begreper som «freshness is more important than fitness» og «less is more» inn i fotballen. Den tankegangen er vel og bra, hvis den blir tolket av kompetente personer med riktig kompetanse, men det oppsto nok en del kvasi-modeller rundt omkring, sier Opjordsmoen.
EKS-PROFFEN:
En av «Drillo-elevene» er Egil Østenstad. Etter opphold i Southampton kom han tilbake og ble sportssjef i Viking. Han kjøper ikke helt Opjordsmoens tankerekke. Men Østenstad er ikke i tvil om at dagens toppspillere ligger langt bak spillerne i toppnasjonene rent fysisk.
— Da jeg dro til Southampton i 1996, var jeg utholdenhetsmessig midt i flokken i Viking. I Southampton tilhørte jeg topp 3. Det var overraskende. Hvis en Viking-spiller hadde gjort samme overgangen i dag, tror jeg ikke det kunne vært mulig.
Østenstad besøkte gamleklubben i vår, da Southampton ble ledet av Mauricio Pochettino.— Da snakket jeg med Jason Dodd, som var kaptein da jeg spilte i klubben. Nå er han aldersbestemt trener i klubben. Han sa at det var lite fancy ved treningsmetodene, det dreide seg om «bloody hard work». Southampton trente veldig ofte doble økter, hvorav den ene økten var høyintensiv og den neste økten gikk ut på å restituere seg til neste dags harde økt. Det var intensive spilløvelser, men også betydelige mengder av det som vi tidligere betegnet som «gampetrening».
Han finner det uinteressant å sammenligne dagens norske toppspillere med hans generasjon.
— Det som derimot er interessant, er å se på hvor mye toppspillerne i Norge i dag trener i forhold til de vi konkurrerer med. Og på det feltet er jeg ganske sikker på at det har skjedd en endring. Det er åpenbart at vi har mer å lære av utenlandsk fotball på dette feltet, enn omvendt. Da må vi først erkjenne det, og så må vi trene mer, da, sier Østenstad.
STJERNEN:
Rune Bratseth er kanskje den beste norske fotballspilleren de siste 25 årene. Bratseth var krumtapp på landslaget under Egil «Drillo» Olsen og var senere sportssjef i Rosenborg da trønderne herjet i Europa. Han finner det pussig at norske toppklubber trener rundt fem-seks ukentlige økter i sesong.
— Ja, jeg tror vi har sakket akterut på dette feltet. Det er ingen tvil om at vi var robuste da vi slo gjennom. Det er rart at treningsmengdene har gått ned. Det å spille to kamper i uken – vel – det er ikke akkurat for mye forlangt av norske toppspillere. Det er bare å se hva som skjer ute – i Champions League, for eksempel. Cristiano Ronaldo ser ikke akkurat utrent ut.Bratseth tror det er sunt at temaet blir løftet frem og undersøkt.
— Vi har kanskje sett dette for sent, at her må det mer trening til. Det virker som at vi var nødt til å nå bunnen før vi reagerte. Men det som er bra med å være så dårlig, er at vi er nødt til å våkne. Ingen i norsk fotball kan nå si at vi har gjort alt rett.
TRENEREN:
Harald Aabrekk var assistent på landslaget under Nils Johan Semb. Han er sikker på at det trenes for lite. Altfor lite.
— Vi trener altfor lite. Det har lenge vært et voldsomt fokus på trening med ball, og at vi skal være «fresh». Jeg synes trening med ball er vel og bra, men i tillegg må man ha fysisk trening. Og fysikkbegrepet er bredt. Det handler om hurtighet, balanse, koordinasjon, spenst og utholdenhet.
Han peker på Odd, og forklarer deres suksess slik:— De har ikke noen bedre spillerstall enn mange andre klubber. Men de har mer løpskraft.
- I norske klubber i dag trener man i sesong fem-seks økter i uken. Er det nok?
— Nei, det er for lite. Men her er det individuelle forskjeller. For en spiller på 35 år, kan det være nok. For en spiller på 17 år, er det ikke det. Vi må bli flinkere til å differensiere, og så må vi trene mye mer. Den lange vintersesongen i Norge representerer et voldsomt, ubrukt potensial. Det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne trene mer. Men dette har det liksom ikke vært stuerent å si i norsk fotball.
Slik trente Brann denne uken:
Mandag: Fri
Tirsdag: Fri
Onsdag: Fri
Torsdag: En fotballøkt
Fredag: En fotballøkt
Lørdag: En fotballøkt
Søndag: En fotballøkt
Børskongen King: - Jeg er sliten