Først handlet det om én dopingdom og hvordan én astmasyk langrennsløper hadde brukt medisin. Det var bare begynnelsen. Dette er historien om hva som skjedde i kulissene da astmamedisineringen i norsk langrenn nådde offentligheten.

Ola Bernhus' kommentar:

Det er tidlig februar 2015 og bare tre uker til verdens beste skiløper endelig skal ta sitt første individuelle mesterskapsgull. Det tror hele Norge. Men Martin Johnsrud Sundby bærer på en hemmelighet. Ingen av kompisene på landslaget vet. Knapt noen vet at han ni dager tidligere hadde fått beskjed om at to dopingprøver ikke var som de skulle være.

Han er nedtrykt. Han skjønner ikke at det kan være sant. Han skriver brev til Det internasjonale skiforbundet, FIS:

«Den mulige straffen for anklagene jeg står overfor, har potensial til å ødelegge meg, min familie og min fremtid. Hvis jeg blir diskvalifisert fra disse rennene, risikerer jeg å bli sett på som en jukser, uansett forklaring.»

Martin Johnsrud Sundby skriver videre:

«Kraften i en slik straff kan gjøre slutt på min karrière. Jeg ber dere vennlig om å forstå at jeg har fulgt reglene og vært i god tro.»

I ettertid forteller Sundby at han var veldig preget av det som hadde skjedd.

– Jeg hadde nok ikke skrevet dette på samme måte i dag. Jeg var ekstremt skjør og i ubalanse i flere måneder etter det som skjedde, fortalte han i august 2016.

(For abonnenter)

20. juli 2016: Dommen

Termometeret var på vei mot 25 grader i et sommerstille Oslo. Halve byen var på ferie og sportsredaksjonene pustet ut etter den siste dopingrapporten om russiske synder.

Skiforbundets kommunikasjonssjef hadde ingen planer om å nyte sommerværet. Den tidligere NRK-programlederen Espen Graff hadde sammen med et helt team jobbet beinhardt i dagevis. Nå skulle det frem i lyset. Graff følte seg godt forberedt, men han gruet seg til dette.

Pressekonferansen hvor historien ble kjent første gang. 20. juli i år på Ullevaal. Fra venstre skipresident Erik Røste, Martin Johnsrud Sundby og landslagets lege Knut Gabrielsen. Foto: Audun Braastad, NTB Scanpix

I 18 måneder hadde det foregått en stille kamp i Norges Skiforbund. En kamp for norsk langrenns gode rykte. En kamp for å frikjenne Martin Johnsrud Sundby fra alle mistanker om brudd på dopingreglene. En kamp for norsk idretts anseelse.Bare et fåtall visste. Martin Johnsrud Sundby fortsatte å vinne skirenn mens advokater, dommere, eksperter, professorer skrev og svarte på et stadig mer forvirrende antall brev frem og tilbake. Spørsmålet om Sundby hadde tatt for mye astmamedisin, var hele tiden tema.

Til slutt måtte det ut.

Siden har Norges Skiforbund drevet en kamp i full offentlighet. Nå handler det ikke lenger bare om Martin Johnsrud Sundby og hans bruk av astmamedisin for halvannet år siden. Etter hvert kom det til å handle om avsløringer, anonyme kilder, innrømmelser, medisinske utredninger, hets fra utlandet og latterliggjøring i sosiale medier.

Hverken mediene eller et langrennsinteressert folk klarte helt å slå seg til ro med det som hadde kommet frem på pressekonferansen 20. juli. Etter hvert kom det flere historier om hvordan det sto til med helsen til norske langrennsløpere.

– Vi skal være åpne og ærlige, sa Espen Graff og skipresident Erik Røste.

For mange lød det hult, sett i lys av at Sundby-saken hadde vært hemmeligholdt så lenge.

Dette handlet om norsk langrenns troverdighet.

De var godt forberedt

Den ene saken skulle bli til mange saker og en lang debatt om astmamedisin og langrenn. Kommunikasjonssjef Graff visste at det ville komme reaksjoner, men han hadde neppe sett for seg hvordan utviklingen skulle bli.

Pressekonferansen var forberedt grundig i flere dager. De tre gruet seg. Martin Johnsrud Sundby, skipresident Erik Røste og legen Knut Gabrielsen hadde også grunn til å skjelve litt.

En norsk skiløper var dømt for å ha brutt dopingbestemmelsene.

Det var eneren, mannen som hadde imponert og dominert sporten de tre siste sesongene.Mannen som suverent hadde vunnet verdenscupen. Mannen som hadde vunnet den store styrkeprøven Tour de Ski tre år på rad.

Martin Johnsrud Sundby hadde ved to tilfeller fått målt mengden astmamedisin så høyt at det ble sett på som mistenkelig. Den øverste ankedomstolen for idretten (CAS) mente at han hadde brukt for mye medisin. Han hadde brutt dopingbestemmelsene. Han ble dømt til to måneders utestengelse og fra fratatt to verdenscupseiere, én Tour de Ski-seier og én sammenlagtseier i verdenscupen.

Sundby, landslagslegen og skiforbundet var alle uenige i det påståtte regelbruddet. Det kom som et som et sjokk på dem.

På podiet satt tre mann. Ved siden av sto Espen Graff og skulle lede pressekonferansen. Ikke en Isklar-flaske eller fruktkurv fra sponsor Bama var i sikte. De fire alvorstyngede mennene forklarte. De snakket om misforståelser. De fortalte at reglene var uklare, at domstolen også var delvis enige med dem og at forskningsrapporter viste at det ikke kunne ha vært noe regelbrudd.

Astma – helt vanlig det

At norske idrettsutøvere i verdenstoppen har astma, er ingen nyhet. Det er heller ingen nyhet at de tar astmamedisin. Norges idrettshøgskole og Olympiatoppen har etter hvert opparbeidet seg stor kunnskap om hvordan man behandler astma hos toppidrettsutøvere.

Det er ikke ulovlig å bruke astmamedisin innenfor visse grenser. Det er heller ikke all astmamedisin som står på dopinglisten.

Astmamedisin

Skiforbundet i samarbeid med Olympiatoppen og Norges idrettshøgskole, hadde skapt et behandlingsregime for idrettsutøvere med luftveistrøbbel. Ingen hemmeligheter, mente Norges Skiforbund. Likevel dukket det i etterkant av pressekonferansen på Ullevaal stadion opp meldinger som handlet om bruk av astmamedisin også på friske idrettsutøvere.

Kanskje ikke ulovlig ifølge dopingreglementet. Men likevel etisk helt i grenseland. Da TV 2, en drøy måned etter at Sundby-saken ble kjent, fortalte at de hadde snakket med to friske landslagsløpere i langrenn som mente de hadde blitt tilbudt astmamedisin, gikk alarmen nok en gang på kommunikasjonssjef Graffs kontor. Dette var bare en av flere saker hvor det ble antydet at norsk langrenn medisinerte helt i grenseland. Finske eksperter, utenlandske løpere og ikke minst Justyna Kowalczyk var blant kritikerne.

(Artikkelen fortsetter etter faktaen)

De to prøvene

18 måneder tidligere: Det er vakkert i Davos i desember. Snøtunge trær, vakre fjell i vinterlys og julestemning i gatene i det fasjonable sveitsiske vintersportsstedet.

Martin Johnsrud Sundby kom rett fra verdenscup og minitour på Lillehammer. Han hadde vunnet begge distanserennene og touren sammenlagt. Mannen som foregående sesong hadde blitt den første nordmannen til å vinne Tour de Ski, var i storform.

Men seierne på Lillehammer hadde sin pris. Etter å ha vunnet jaktstarten og minitouren disse tidlige desemberdagene, følte han at noe var galt i luftveiene. Han ringte derfor landslagslege Knut Gabrielsen på søndagskvelden 7. desember 2014.

Første samling med landslaget etter utestengelsen. Martin Johnsrud Sundby viste styrke på stakeøkten opp til 2200 meters høyde i Livigno i begynnelsen av september. Han var desidert sterkest på denne økten. - All motgangen har ført til at jeg har trent kanskje hardere enn noen gang, fortalte han etterpå. Foto: KURT BM HAUGLI

Gabrielsen kjente godt til langrennsløperens astmalidelser. De hadde plaget Sundby helt siden barndommen. Han satte opp en behandlingsplan for Røa-løperen hvor han skulle bruke et såkalt forstøverapparat som sørget for at lungene fikk tilført virkestoffet salbutamol som er i astmamedisinen Ventoline.Det fungerte såpass bra at Martin Johnsrud Sundby kunne løfte hendene over hodet som vinner etter den klassiske 15 kilometeren i Davos. Turen gikk fra podium til en dopingkontroll som skulle forfølge ham de neste 18 månedene. Kanskje for resten av livet.

Denne dagen avga Sundby den første av to dopingprøver som vekket oppsikt. Den neste ble gitt drøye tre uker senere i Toblach. Begge prøvene inneholdt mer salbutamol enn det FIS-regelverket anser for å være normalt ved såkalt terapeutisk behandling.

Andre gang hadde han kommet på tredjeplass på den 25 kilometer lange etappen i Tour de Ski i Toblach. Tre dager senere var han først opp monsterbakken i Val di Fiemme.

På toppen av monsterbakken visste han ikke at dopingprøven fra Davos inneholdt såpass mye salbutamol at den på dopingjegerspråk ble kalt AAF (Adverse Analytical Finding).

Lovlig medisin, men ...

Det er fullt lovlig å bruke astmamedisin. Tidligere måtte man ha tillatelse. Marit Bjørgen gikk i mange år gått med en slik tillatelse. De siste årene har det ikke vært nødvendig å ha dette. Men det har vært grenser for hvor mye man kunne bruke av visse astmamedisiner.

Det er ikke bare norske langrennsløpere som har utviklet astma i voksen alder, såkalt idrettsastma. Både svømmere, skiskyttere og utøvere fra en rekke utholdenhetsidretter sliter med de samme problemene.

Mange studier viser at medisinering fører til at en astmautøver kan prestere på sitt "riktige" nivå. Det blir i en rekke undersøkelser slått fast at medisin ikke fører til bedre prestasjoner, gitt en moderat dosering. Men det finnes også undersøkelser som viser at det kan være prestasjonsfremmende.

Sjokkbeskjeden

23. januar 2015: Martin Johnsrud Sundby var på butikken da han fikk en telefonsamtale han aldri trodde han skulle få. Det var lege Knut Gabrielsen som ringte. Meldingen Sundby fikk, hadde han vanskelig for å forstå. Hans første tanke var at dette måtte være feil.

Drøye 14 dager tidligere hadde han vunnet Tour de Ski for andre året på rad. Han var verdens beste langrennsløper. Nå var VM i Falun bare 29 dager unna. Hele det norske folk forventet at han endelig skulle ta et mesterskapsgull.

Akkurat der og da slet han med ettervirkningene av en knallhard Tour de Ski. Sammen med resten av de beste norske hadde han droppet verdenscupen i Rybinsk. Neste uke var det NM på Røros.

Samtidig var det oppjaget stemning bak lukkede dører hos Norges Skiforbund. En dopingsak med en norsk skiløper bare en måned før VM i Falun, var ikke noe ønskescenario for skipresident Erik Røste. Men akkurat der fikk Røste & co. arbeidsro. FIS hadde gitt beskjed om at Sundby ikke ville bli suspendert, og at saken ikke skulle offentliggjøres.

Brannslukking

Tre dager etter at Sundby hadde fått sjokktelefonen om prøvene fra Davos og Toblach, hadde de en forklaring klar. Martin Johnsrud Sundby sendte brev til FIS.

Sundby forklarte i sitt tilsvar alt om sin astmasykdom og om hvordan han tok medisin i periodene før de to prøvene ble avgitt.

Petter Northug vant det 25 kilometer lange løpet i Toblach 8. januar 2015. Martin Johnsrud Sundby ble nummer tre. Etter dette løpet avgir han sin andre prøve med høye verdier av astmamedisin. Tre dager senere vant Martin Johnsrud Sundby Tour de Ski. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Samme dag sendte også Knut Gabrielsen et forklarende brev til FIS hvor det blir gjort klart hvilken behandling Sundby hadde gjennomgått. Her ble det også forklart hvorfor han anbefalte behandling med en såkalt forstøver for inntak av astmamedisin.Dette ble bare starten på en rekke brev og rapporter. Diskusjonstema var hele tiden om Martin Johnsrud Sundby hadde tatt for store doser salbutamol enn det regelverket tilsier. Skiforbundet mener at de har holdt seg innenfor grensen 1600 mikrogram i døgnet.

Det ble bestemt at det skulle holdes en høring i saken 11. februar.

På dette tidspunktet var det svært få som visste at Martin Johnsrud Sundby slet med mistanke om brudd på dopingreglene. NM sto for døren. Sundby reiste til Røros, men brøt 30 kilometeren halvveis. Han følte seg råtten i kroppen, sa han.

Etter løpet ble han spurt av NRK om han var bekymret.

– Jeg er bekymret. Så får vi se hva dere er, sa han og henvendte seg til journalistene.

Akkurat der og da var han ærlig, uten at noen reporterne ante at han hadde flere bekymringer enn en «råtten kropp».

Fortsetter medisinbruken

Samtidig som Sundby sto midt oppi sitt livs kamp mot dopingbeskyldninger, fortsatte langrennslaget sin praksis for hvordan man behandlet problemer i luftveiene. Lungene er en langrennsløpers kanskje viktigste redskap. Utøvere som ikke har astmadiagnose, men som sliter med luftveiene, får behandling med blant annet astmamedisinen Atrovent. Disse astmamedisinene står ikke på WADAs forbudsliste.

– Jeg har ikke astma, men jeg har fått astmamedisin når jeg har vært syk, fortalte i Therese Johaug i september 2016.

Norges Skiforbund sier at de skal være ærlige og åpne. En uavhengig granskingskommisjon skal se på norsk medisinbruk i langrenn. Det ble Skiforbundet nærmest tvunget til å gjøre etter at astmadebatten stadig gikk nye runder.

Løperne hadde da de møtte mediene på sin pressedag i Livigno i begynnelsen av september åpenbart fått beskjed om å fortelle alt. Derfor forteller løpere som ikke har astmadiagnose, åpent om at de har brukt astmamedisin når de har vært plaget med luftveiene.

Sundbys bønn

Martin Johnsrud Sundbys kamp handlet ikke om bruk av astmamedisin for å bli kvitt en forkjølelse eller litt rusk i lungene. Astmaen fra barndommen har han hatt med seg i hele sin idrettskarrière. I begynnelsen av februar 2015, mens de andre norske løperne hadde sine tanker i VM i Falun, handlet alt om å bli kvitt dopingmistanken for Sundby.

Skiløperen som hadde imponert så voldsomt tidligere på vinteren, hadde åpenbart tunge dager. Det var da han sendte sitt brev til FIS med en bønn om å bli trodd på at han var uskyldig.

Dagen etter sendte advokat Ann-Kristin Rolland et brev til FIS. Hun var innleid av skiforbundet til å hjelpe til med saken. Senere er hun ansatt som Skiforbundets advokat.

FIS hadde altså pålagt Norges Skiforbund og Martin Johnsrud Sundby hemmelighold i saken. Både Espen Graff og langrennslandslagenes øverste sjef, Vidar Løfshus, visste at det kom til å bli vanskelig.

Derfor var de aller færreste som fikk innsikt i saken. De andre løperne på landslaget fikk ikke vite noe. Det var bare den innerste kretsen på skiforbundets var orientert. Til og med assisterende trener for det norske langrennslandslaget, Tor Arne Hetland, var uvitende om saken helt til våren 2016. Da hadde han vært en del av trenerteamet åtte-ti måneder.

Vidar Løfshus, som kjenner norske langrennsjournalister godt, var overrasket over at det ikke var noen som hadde fått nyss om saken. Bare én gang under hele prosessen hadde Løfshus mistanke om at noen var på sporet. Likevel var det stille i mediene.

VM som ble en fiasko

Det som kom til å bli kritisk, var Martin Johnsrud Sundbys deltagelse i VM i Falun. NM på Røros var en fiasko og det siste verdenscuprennet i Östersund før VM gikk bare sånn passe. Det hadde vært vanskelig å konsentrere seg om sesongens store mål når hele hans fremtid som langrennsløper sto på spill slik han hadde forklart det i sitt brev til FIS.

To dager før første VM-øvelse fikk herrelandslaget trener, Trond Nystad, en telefon fra Sundby som fortalte at han var blitt syk. Den siste måneden hadde vært intens for 29-åringen fra Røa. Hele VM ble spolert for ham. Han gikk den avsluttende femmila uten suksess.

Martin Johnsrud Sundby angrer på at han holdt saken hemmelig så lenge. Foto: OLAV OLSEN

– Det er umulig å si hvordan VM hadde gått uten denne saken. Men det var på grunn av denne saken at jeg ble syk i forkant av mesterskapet, fortalte Sundby til Aftenposten i august 2016.Etter VM kom han tilbake og gikk renn både i Lahti og Holmenkollen. Han sikret seg nok verdenscuppoeng til å vinne sammenlagt. 27. mars var sesongen over. Han vant 50 kilometeren i NM i Harstad.

Til London for å tisse

10–11 dager etter sesongslutt satte Martin Johnsrud Sundby seg på et fly til London. Det var hverken fotball eller pub som fristet. Om morgenen 8. april stilte han opp i WADA-laboratoriet hos professor David Cowan på King’s College. Han gjennomgikk her et testregime for å se hvordan kroppen til verdens beste langrennsløper tok opp i seg salbutamol etter å ha pustet det inn gjennom en forstøver.

FIS ville ha flere undersøkelser etter London-turen. Derfor stilte han opp til nye tester. Denne gangen på dopinglaboratoriet på Aker i Oslo i midten av mai. Resultatet av disse undersøkelsene viste mye av det samme, nemlig at han kom over grensen med såkalt lovlig inntak.

Nå begynte ventingen. Martin Johnsrud Sundby var allerede i gang med forberedelser til neste sesong. Både Sundby og alle involverte i saken var sikker på at dette var en sak som kunne vinnes. Derfor var det en optimistisk tone etter at Sundby & co. hadde vært gjennom en siste høring i FIS’ dopingpanel 8. august (2015).

Fire uker senere viste det seg at de hadde hatt grunn til å være optimistisk. Dopingpanelet til FIS frikjente Sundby. Den kom 4. september i fjor. Så nå kunne det hele offentliggjøres. Espen Graff jobbet med en pressemelding. Han mente at det kunne være riktig å få denne saken ut i offentligheten. Det var ennå lenge til sesongstart og det kunne være greit å bli ferdig med det hele allerede i september.

Graffs planer ble stoppet av Martin Johnsrud Sundby.

– Akkurat det angrer jeg litt på. Det kan hende at saken hadde fått et annet utfall dersom jeg hadde fortalt om den da frikjennelsen kom. Det kunne ha påvirket WADA til å la være å anke saken, innrømmer Sundby overfor Aftenposten i dag.

– Min intensjon var aldri, aldri at dette skulle forbli en hemmeligholdt sak dersom jeg hadde blitt frikjent. Min intensjon var å få en endelig avgjørelse. Jeg ønsket å spare mange rundt meg for uker og måneder med spekulasjoner. Vi visste jo ikke hvor lenge dette ville vare.

– Jeg hadde fortalt om saken i fjor høst dersom WADA ikke hadde anket. Men vi valgte å vente på WADA. Jeg ville bare bli ferdig med saken og gå videre. Det var overhodet ikke noen tanker om at dette skulle forbli i det skjulte.

WADA ga seg ikke

Og anken kom. 4. oktober gjorde WADA det klart at de ville anke saken inn for CAS. Usikkerheten var ikke over for Sundby.

Dette var bakteppet for Martin Johnsrud Sundbys satsing inn mot sesongen. Han trente hardere enn han kanskje noen gang hadde gjort. Han hadde noe å bevise.

Ankesaken lå i køen hos CAS vinteren gjennom. Det ble sendt brev alle veier, men Martin Johnsrud Sundby var ikke involvert. Nå handlet det om å gå fort på ski. Bak lå saken som en skygge over alle de gode prestasjonene.

Nok en vinter viste han at han var best på langrennsski i verden.

Så kom dommen i begynnelsen av juli 2016. Den traff Martin Johnsrud Sundby hardt. Omtrent like hardt som da han fikk telefonen fra legen halvannet år tidligere.

Det hele måtte ut – og norsk langrenn var ikke det samme lenger.

Etterspillet

CAS er idrettens høyeste ankedomstol. Likevel vurderer Martin Johnsrud Sundby å prøve å få saken sin inn for sveitsisk høyesterett, ettersom CAS-domstolen har sitt sete i Sveits. Det er ikke tatt en endelig avgjørelse.

I forbundet er de sikre på at den uavhengige granskningskommisjonen skal komme frem til en såkalt frikjennelse.

Landslagstrener for de norske herreløperne Tor Arne Hetland er en av dem:

– Vi jukser ikke i norsk langrenn.