Selv om det var en solid keepertabbe av Petr Czech som tillot Morten Gamst Pedersen å utligne i sluttminuttene, så var dette en kamp som Per-Mathias Høgmo kan smatte litt på.
Litt fordi resultatet var hederlig, men mer fordi det ble skapt store sjanser i første omgang, og fordi Norge hadde den spilleren som alle måtte legge merke til.
Oppvisning
Mats Møller Dæhli har nettopp den ballkontrollen og det skarpe blikket som kan sette et motstanderforsvar på ende. Noen kvikke vridninger, en ertende pasning til en smilende medspiller, noen overraskende rykk i den retningen motstanderen minst ventet det.
Slik klarte Dæhli gang på gang å skape ubalanse i et tsjekkisk forsvar som i utgangspunktet skulle være i god stand, men som ga bort små åpninger nesten hver gang Dæhli hadde ballen.De andre norske spillerne fulgte godt opp i første omgang, og da ble det sjanser også. Og sjanser, det er jo nettopp det vi har savnet mest på det norske A-landslaget de siste årene.
Sjanseparade
I første omgang mot Tsjekkia var det like mange som vi har pleid å produsere på tre kamper.
Vi kan vel ikke forlange mer enn dette – offensivt?
Tre klare sjanser til Tarik Elyounoussi, og det ene ga et vakkert mål etter kombinasjon Dæhli-Moa-Tarik. To bra skuddsjanser til Mats Møller Dæhli, to bra skuddsjanser til Stefan Johansen. En hel serie skapende og smarte driblinger fra Dæhli. Alt dette på én omgang.
Hadde dette gitt enda ett mål før pause, ville det vært fullbrakt – offensivt.
Forsvarsrot
På den annen side: Det hjalp jo ikke så mye, så lenge Norge bommet så stygt på detaljene – defensivt.
Det første baklengsmålet: Feilvalg av Ørjan Nyland, misforståelse med Johansen, skuddredsel hos Brede Hangeland, som snudde rumpa til skuddet fra Tomas Rosicky.
Det andre baklengsmålet: Feilmarkering av Johansen ga Tsjekkia anledning til å stusse en corner inn foran mål, der tilfeldighetene var slik at tsjekkerne sto best plassert. Matej Vydra scoret. Et fillemål, like før pause, og en ny bekreftelse på norsk svakhet – defensivt.
Kjedelig lenge
Andreomgangen ble kjedeligere. Begge lagene begynte å bytte spillere, slik vi alltid opplever i privatkamper, dette som gjør at nesten alle slike kamper blir mest tull.
Her skal trenerne vise sitt sosiale sinnelag. Dermed ble en hel ellever byttet ut, fordelt på de to lagene.
Derfor kunne vi egentlig konkludere allerede halvveis i andreomgangen, slik kampen så ut. Norge hadde skapt flere målsjanser enn på lenge, Mats Møller Dæhli var den spilleren på banen som allela merke til, norsk forsvarsspill er fremdeles preget av ødeleggende konsentrasjonssvikt og dumme baklengsmål, tsjekkernes vant fortjent nok.
Overraskende mål
Men resultatet ble vi nødt til å justere, og det ble gjort med glede!
Og for sjuende gang på sju kamper fikk trener Per-Mathias Høgmo oppleve at motstanderen scoret først.
Nå viser statistikken 2-1-4 på sju Høgmo-kamper, målforskjell 7-13. Det tar seg fortsatt ikke pent ut, men det så verre ut noen få minutter før slutt.
Da må det også legges til: De norske spillerne reduserte aldri på innsatsen, og da var det jo hyggelig at det betalte seg.