Tottenham-Monaco 1-2
WEMBLEY, LONDON: Tottenham har nesten alltid vært sjarmerende uforutsigbare. Det kan det bli en slutt på nå . Mye av grunnen er en «arrig» argentiner. Starten på årets Champions League ble imidlertid tøff foran et rekordstort publikum.
Ståle Solbakkens triumf: FCK rystet tidligere Champions League-mester
Her havner supporterne i bråk med sikkerhetsvaktene
Pocchetino var liten til å spille midtstopper, kun 182 cm. Det måtte han kompensere på to måter— ved å være smart og ved å være tøff. De egenskapene har han tatt med seg over til jobben som manager. Nå er hani ferd med å forvandle Tottenham til å bli en stabil toppklubb.
Wembley er vakker denne kvelden. Månen henger som engul lampeover buene som spenner seg over den kanskje aller fremste institusjoneni europeisk fotball. Det er med ærefrykt jeg går en runde rundt arenaen som har sett alt — opplevd alt.Jeg går forbi statuen av Boobby Moore, rundt the «Spanish steps» , over alt henger bilder fra en historie søkkrik på minner. Det tenker neppe Tottenhams manager på, selv om han på gårsdagens pressekonferanse sa at han «ikke hadde fantasi til å forestille seg hva han ville tenke når han ståri tunellen før kampen». Det er til å begripe. Det første som slår meg når jeg finner plassen min er: Så enormt stort det er. Det andre er: Så vanvittig vakkert det er.
Pocchetino har på mange måter revolusjonert Tottenham. Han har gjort det på den enkleste, og samtidig vanskeligste måten - stilt krav til profesjonalitet 24 timeri døgnet.
De trener mer og tøffere enn før, de har detaljerte krav på absoluttalt som påvirker prestasjonen. De neste ukene er en foreløping tentamen, med et ekstremt tett programi liga og Champions League.
Litt av hans dilemma er at Champions League ikke er viktigere enn å kvalifisere seg for neste Champions League.
Se høydepunktene fra Tottenham-Monaco 1-2
Det handler om penger. Om Tottenham ikke hadde tatt ett eneste poengi årets turnering, ville de likevel tjent like mye som for å nå finalei Europa League. Men har du kommet dit, nedprioriterer du det ikke. Til det er det for stort — og for utfordrende.
Monaco er en krevende tentamensoppgave. Ubeseiret og serieleder etter fire runder i hjemlig liga. Manager Leonardo Jardim går løs på sin tredje sesong , og bygger et lag med en herlig miks av rutine og talent.
Pocchetino har ikke hatt samme tid som Jardin til å bygge lag. Han har likevel kommet et godt stykke på veien mot ågjøre Spurs til en fryktet motstander.
Skal framgangen forklares med kun en setning vil det være at han har endret det fra å være et litt statisk- til et veldig mobilt lag. På linja er han ofte ekstremt aktiv underveis. Det tar tre minutter før han kaller til seg venstreback Ben Davies for instruksjoner.
Det tar tre minutter til før stopper Kamil Glik redder Monaco fra 0-1 da han redder Erik Lamelas skudd nærmest på streken.
Tidlig kalddusj
Det har vært varmerekordeni London siste to dagene - glohet septembersol har stekt storbyen.Det kom likevel en gigantisk kaldusj etter et kvarter. Lamela var sløv med en kortpasning, og mistet ball. Resten handlet om alt annet enn sløvhet der Bernardo Silva avanserte med ball og banket til fra 16 meter, 0-1. Pocchetino ristet oppgitt på hodet, det ble forbausende stille blant 90000. Tottenhams spillere har neppe slikket solstråler. De unge offensive spillerne har en enorm løpskraft. Ingen av de seks spillerne som så langt har spilt mest er over 25 år. Det er sånn han vil ha det, Pocchetino. Han vet at han ofte får flere meter tilbakelagt av unge friske ben enn av rutinerte føtter.
Likevel var ikke presset like tøft, høyt og intenst som når de på sitt aller beste «lager» livet av samtlige motstandere i Premier League. Eller kanskje var Monaco for smarte og dyktige med ball. Trykket vi forventet etter 0-1 kom ikke. I stedet kom nok en iskald avkjøling.
Et innlegg ble ikke godt nok klarert og ballen falt ned til innbytter Thomas Lemar. Fra hans venstreben havnet den samme balleni nettaket, til 0-2. Tottenham var rystet, Pocchetino tilsynelatende rådvill. Monaco trillet ball, hjemmelaget løp mellom. Publikum ble mer høylydt misfornøyde for hvert halve minutt. Det skulle endre seg.
En meget presis corner ble minst like persist headeti mål fra Toby Alderweireld sekunder før pause. En livbøye av en scoring, og selv om Pocchetino ikke rørtte på en finger på sidelinjen må det ha boblet på innsiden. Kun minuttet senere var Dele Alli en skotupp unna å gjøre 2-2. En fantastisk første omgang var over.
Uansett hvor vakker og ærverdig Wembley er, det er ikke hjemmebanen til Tottenham. Den er til låns. Kanskje var det noe av grunnen til at det tok tid før tryggheten så ut til å komme. Den kom med pausepraten.
Ettersidebyttet var det Spurs, Spurs og Spurs som styrte. Monaco ble trykket bakover, og greide kun sporadisk å beholde ballen etter at de hadde erobret den. Harry Kane var den ubesluttsomme utgaven av seg selv da han ble spilt gjennom tidlig .
Trykket ble sterkere. Hadde det vært amerikansk football ville hjemmelagetstadig «vunnet noen yards». Problemet var bare at trykket, og overlegenheteni ballbesittelse,resultertei få målsjanser.Den største kom til han som helst burde få den. Problemet var bare at Harry Kane var «Kløne»-Kane da han avsluttet fra ti meter rett foran mål.
Dette er Champions League- en turnering det tar tid å mestre, også for store klubber fra store ligaer. Monaco er der «hele tiden», Tottenham kun av og til.
Christian Eriksen og Dele Alli styrer hver helg midtbaneni ligaen , denne kvelden var samtlige av Monacos midtbansepillere bedre.
Det ble ikke starten de trengte. Hjemmetap er ekstra kostbart når en kun har fem kamper å rette det opp på. Trøsten får være at det kommer en minst like viktig kamp til helgen. Den handler om retten til å få minst seks nye kamperi samme turnering neste sesong.