Det finnes gråværsdager også i Branns fantastiske 2011-sesong. Men selv på sånne dager – når de blir presset bakover på banen, og har minimalt å by på fremover på banen – så klarer de å tilrive seg poeng. Og det er ikke første gang i år at det skjer, at de spiller uavgjort eller vinner på en dårlig dag.

Det er ikke det minste rart et en kamerat av meg, som bor et annet sted i landet, umiddelbart etter kampslutt sendte meg denne tekstmeldingen:

— Det er utruleg kva kampar Brann kjem ut av med poeng.

Statistikksenter Eliteserien:

Ja, det er utrolig. Brann ble til tider rundspilt av Stabæk. Hos det konkurstruede laget var det stor bevegelse og stor pasningssikkerhet. Fra den sentrale midtbanen, ved opplagte Diskerud og dyktige Farnerud, ble lekre pasninger fordelt hit og dit. Brann slet med å få tak i ballen.

Når Brann klarer å sikre poeng på en slik dag, kan det minne om flaks. Men når dette har skjedd mange ganger før denne sesongen, er jeg ikke så sikker. Brann har bare tapt én av de siste elleve kampene. Det kan ikke kalles flaks. Da handler det om taktikk som blir gjennomført til punkt og prikke, om spillere som er villig til å gå i kjelleren, og dyktige avsluttere som scorer når de en sjelden gang får sjansen.

Men heroisk innsats ikke kan demme opp for er unødvendige og personlige feil, slik som den Guastavino begikk da han i et hjelpeløst forsøk, blandet seg inn i Branns forsvarsarbeid.

Med tanke på at Stabæk stilte til start med fire strake seirer i lommen, mener jeg vi bør være fornøyde med det første poenget som Brann har tatt med hjem fra kunstgresset på Telenor Arena.

Det vi imidlertid kan slå fast er at Brann ikke er noen het gullkandidat.