De siste kampene om høsten er ikke bare spennende i seg selv, de er uberegnelige også. Umulige å tippe. Og da kunne Start klare å ødelegge for rundens største favoritt, Lillestrøm

Hva kan slikt komme av? Start, som for lenge siden mistet håpet om å klare seg i divisjonen, kastet seg inn i duellene for å ta enda noen ubetydelige poeng. Lillestrøm, som hadde muligheten til å ta en livreddende seier, virket bortreist på egen bane gjennom en hel omgang, selv om klubb og tilskuere hadde mobilisert alt de hadde.

Og da visste vi allerede at Tromsø hadde holdt en oppvisning i passivitet foran eget publikum og tapt med tre mål.

Hvorfor blir det slik? Svaret må psykologer gi, men vi ser det hver høst. Poengkjøret nederst på tabellen gir de merkeligste utslag hos lagene, fra nesten lammelse til sprudlende spill og årsbeste.

Den morsomste årstiden

Høsten er tiden for de store fotballfølelser, og de virker gjerne sterkere hos de nederste enn de øverste på tabellen. Patriotene lider og kjenner suget i magen hver gang motstanderlaget passerer midtstreken. Om høsten er også de svakeste lagene viktige.

Men de nøytrale kan jo spørre: Er det noe å sørge over at to-tre av disse bunnlagene må ned? De er jo så dårlige likevel, det er derfor de ligger der nede.

Ja, så dumt kan det kanskje sies. Det er klart det er leit om lag som Start (Sørlandets stolthet), Stabæk (nylig på medaljeplass), Lillestrøm (50 år i eliten) og de tradisjonsrike nord-norske klubbene Glimt og Tromsø går ned.

Men det er leit av romantiske årsaker, ikke sportslige.

En ganske typisk kamp

Kampen mellom Lillestrøm og Start var en av disse kampene som bare kan forstås fordi det er sluttrunder og nervekjør.

Det ene laget kunne slappe av og derfor vise sitt beste. Mens favoritten, som visstnok måtte vinne, virket rådville og tamme.

Overvurdering undervurdering, overtenning undertenning, hva det kunne være. Men Start ledet 1-0 ved pause, mer enn fortjent (Dennis Antwi) og ledet også cornerstatistikken 7-0. Det var klasseforskjell, faktisk.

8800 tilskuere måtte begynne å lure.

Så skjedde det noe

Men i slike situasjoner er det ofte lite til som kan tenne en gnist. I dette tilfelle en innbytter. Mohamed Ofkir har vært skadet lenge og ikke direkte innblandet i nedrykksgnålet. Straks viste han hvordan Start skal behandles. Driblinger og optimisme var det som skulle til, LSK lignet et fotballag igjen.

Da utligningen kom (Tomas Malec), var det en halvtime igjen. Nå ble det lettere å kjempe og lettere å gå i angrep, uten at det ble mer enn sjanser.

Kampen som måtte vinnes, endte uavgjort. Men når tre av konkurrentene der nede – Stabæk, Tromsø og Bodø/Glimt – tapte, så er det håp på Åråsen likevel.

Men om klubben får feire 100 års-jubileum i eliteserien, det vet de nok ikke før kl. 19.50 den 6. november.