I disse dager spisses formen foran VM i Falun. Hoppere, kombinertløpere og langrennsløpere kjører individuelle løp for å finne den hardt etterlengtede formtoppen. Noen uttrykker skepsis om det er mulig å presse fram to formtopper i løpet av en sesong. Enkelt sagt: Kan en være på sitt beste både under Tour de Ski og i Falun?

Samtidig kommer stadig små stikk fra individuelle utøvere i ulike idretter mot pinglete fotballspillere. De har mer eller mindre samme refreng: De trener dårlig og tjener godt.

Med fare for å bli en forsvarsadvokat for fotballspillere som opplagt ikke har nådd en grense for hverken hvor mye— eller godt det kan trenes: De glemmer det aller viktigste.

Alle toppidrettsutøvere setter en rød ring i kalenderen rundt de viktigste konkurransene. Deretter innretter de treningen slik at de skal være i best mulig form de dagene. Det er en luksus som ikke er fotballspillere forunt.

Ingen snakker noen gang om en formtopp for fotballspillere! De forventes å være i form de ni eller ti månedene en sesong varer. Basta.

Har du noen gang lest eller tenkt etter å ha sett Cristiano Ronaldo eller Lionel Messi spille en svak kamp at de nok bygger en formtopp til måneden etter? Ikke det, nei.

Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås. Foto: Ørn E Borgen

De pinglete fotballspillerne spiller minst 60 tellende kamper i løpet av en sesong. Det betyr at de konkurrerer i 90 timer. Da har jeg ikke tatt med tilleggstid, eller kamper i oppkjøringen.De bortimot 100 timene er fordelt stort sett på midtuke og helg fra slutten av august til slutten av mai, samt annethvert år en måned i sluttspill med landslag. Mange av dem, som Messi, reiser ofte over kontinenter og ulike tidssoner fordi de konkurrerer for klubb— og landslag i hver sin verdensdel.

Da er det interessant å sammenligne med noen individuelle idretter der vi har våre utøvere i verdenstoppen.

Etter beste evne har jeg regnet ut totaltiden Petter Northug og Marit Bjørgen konkurrerer i tellende konkurranser i løpet av en sesong. Med oppkjøring på Beito, verdenscup og NM går de rundt 16 og 13 timer i konkurranse, hvis de når finalen i alle sprinter og deltar i alle renn. Korriger meg gjerne på en time eller noen minutter, men hovedpoenget er klart. Med betydelig mindre konkurransetid kan trening periodiserer og legges opp på to helt ulike måter. Ikke KAN legges opp, det MÅ legges opp på to helt ulike måter.

Der langrennsløpere kan legge inn perioder med ren grunntrening underveis i sesongen og veksle mellom hardøkter, langkjøring og restitusjon, må fotballspillere i stor grad restituere og vedlikeholde det som bygges opp under oppkjøringsperioden.

Enda mer ekstremt blir det når en ser på andre idretter. Olaf Tufte er en utøver få vil bestride trener mer enn hardt og godt nok. Det bør han da også gjøre. Han konkurrerer nemlig ikke mer enn to timer i løpet av et år, med mindre mine regneferdigheter eller roernes terminlister setter meg "i offside".

Cecilia Brækhus har enda mindre konkurransetid. I løpet av de tre siste årene har hun konkurrert totalt sett under tre timer. Ingen har, så vidt meg bekjent, noen gang funnet på å kalle vår verdensener for pinglete, eller stilt spørsmål ved treningskulturen hennes.

Neste gang en individuell utøver litt foraktelig forteller hvor lett det er å bli god i fotball eller hvor dårlig fotballspillere trener, forbeholder jeg meg retten til å imøtegå med argumentet om at de trener mindre og lettere for å konkurrere mer og tøffere.

Så skal enkelte norske fotballspillere som leser denne bloggen ta en titt i speilet og være dønn ærlig overfor seg selv. Spørsmålet de skal stille seg selv er om de også trener så mye— og godt som nødvendig. De konkurrerer nemlig ikke som Messi eller Cristiano Ronaldo. Derfor må de trene mer og bedre enn dem.