NRKs langrennsekspert, Fredrik Aukland, er blant dem som mener høydetrening over tid er en helt «utslagsgivende faktor for å lykkes» i denne utgaven av OL.
De siste årene har spesielt det norske allround-landslaget på herresiden valgt en strategi hvor de i stor grad har gått vekk fra hyppige høydeopphold.
Hans Christer Holund ble beste nordmann på fjerdeplass, men var så mye som to og et halvt minutt bak den suverene gullvinneren Aleksandr Bolsjunov. Johannes Høsflot Klæbo måtte slippe tidlig og etter å ha tatt det forholdsvis rolig i siste del av rennet endte han på en 40. plass, over ni minutter bak Bolsjunov.
Fredrik Aukland mener kombinasjonen av en høyde som er enda litt høyere enn de er vant til å konkurrere i, en løype med lange og sammenhengende motbakker og et trått føre gjør at den samlede høydeeffekten er langt kraftigere enn hva man er vant til å se.
– Det er riktig at flere av de norske løperne har vært mye i høyden i år, men for å få effekt av høydetrening må det prioriteres over lengre tid. Det må prioriteres over flere år. Det har ikke det norske landslaget gjort, sier Aukland.
NRK-eksperten er klar på at det norske laget har hatt en ugunstig inngang til mesterskapet med utsatt avreise og lengre tid i lavlandet enn først planlagt, og har stor tro på at de norske herrene vil slå tilbake på sprinten på tirsdag.
Men til distanserennene er han usikker, selv om han tror Simen Hegstad Krüger kan tilføre laget mye om han rekker femmila og har kommet seg greit gjennom sykdomsperioden.
– Jeg har hele tiden ment at landslagene burde prioritere høyde når det skal være mesterskap i høyde. Jeg er ikke enig i en modell med mindre tid i høyden, sier han bestemt.
Han mener Therese Johaug, som har brukt høydetrening hyppig i treningsarbeidet, er nok et eksempel som viser viktigheten av høydetrening. I lørdagens 15 kilometer fellesstart med skibytte var hun helt overlegen.
– Hun har gjort jobben. Hun har vært masse i høyden de siste årene, og det er en suksessoppskrift for å konkurrere i høyden i harde løyper i trå snø, sier Aukland.
Auklands kollega, NRKs ekspertkommentator Torgeir Bjørn, stilte i august i fjor seg undrende til at ikke flere norske løpere satset på et opplegg med flere høydeopphold inn mot OL. Han forsto ikke at ikke Norge satset på et «sikkert opplegg» med flere høydeopphold som både Bjørgen, Johaug, Petter Northug og skiskytter Ole Einar Bjørndalen har lyktes med tidligere.
– Om løperne ikke har sykdom, skader eller livssituasjon som tilsier at de ikke kan være borte i høyden lenge, hvorfor gjør de ikke det som erfaringen tilsier er best? Som Therese har gjort, uttalte Bjørn. Han ønsker ikke å utdype kommentarene nå.
I oktober var allround-trener Eirik Myhr Nossum trygg at de hadde valgt det riktige opplegget, til tross for at de ikke var i høyden sammen med sprintlaget og kvinnelaget. Johannes Høsflot Klæbo har tidligere i flere år droppet høydetrening, men i 2020 kom kontrabeskjeden om at han ville gire opp på høydetreningen.
Allroundtrener Myhr Nossum tror ikke Klæbos sene start på «høydelivet» var utslagsgivende for søndagens svake resultat.
– Nei, jeg tror ikke det er mangel på høydetrening. Da er det jo rart han ble nummer to i Davos på høyde for en stund siden, og han har fått mer høyde siden da, sier Myhr Nossum til VG.
– Har dere gått på en høydesmell?
– Nei. Det er ingen her som egentlig isolert sett mener at de merker høyden. De merket det mer når vi var i Seiser Alm (rundt 1800 meter over havet) enn her. Det som gjør det tungt her er kombinasjonen av alt, løypen, høyden og så videre, det er tungt. Det er det ikke tvil om, svarer Nossum.
I det nevnte rennet i Davos, 15 kilometer fristil, var det fem norske løpere blant de seks beste. Best var Simen Hegstad Krüger, som måtte utsette avreisen til Kina etter å ha testet positivt for coronaviruset for halvannen uke siden, mens Klæbo ble nummer to, 22,9 sekunder bak.
Aukland mener likevel det er en helt annen utfordring som venter for løperne i OL-løypene i Kina (rundt 1700 meter over havet) enn i Davos (1550–1600 meter over havet).
– Det er lavere, en helt annen glid og løypeprofilen er annerledes. Du må nesten tilbake til Salt Lake City (OL-arrangøren i 2002, hvor langrennsøvelsene ble arrangert i Soldier Hollow på rundt 1700 meters høyde) for å finne lignende høyde, sier Aukland.
Tidligere langrennsløper Martin Johnsrud Sundby trakk også frem manglende forberedelser i høyden som et svar på hvorfor de norske herrene var så langt bak Bolsjunov på søndag.
– Jeg må bare konkludere, i hvert fall inn mot den første øvelsen, at høyderegimet har vært dønn optimalt for Russland, sa Sundby under Discoverys sending.
Samtidig trakk han frem egen erfaring fra OL i 2014, som ble arrangert i høyde på 1400–1500 meter i Sotsji.
– Jeg kom inn i mesterskapet med en oppladning som etter den første distansen gjorde meg usikker. Det handlet mye om det å tørre å «pushe» seg knallhardt i høyden. Norsk standard er at det er man litt forsiktig med, og jeg angret på det da jeg kom til Sotsji, fordi jeg ikke hadde turt å gjøre det i forkant. Jeg kjente ikke igjen den følelsen som meldte seg når det virkelig begynte å dra seg til. Dette er usikkerhet som kan spre seg, men er det noe denne gjengen er vant til, så er det å takle slike ting.