NORGE U21 — ENGLAND U21 0-1

DRAMMEN (aftenposten.no): Det norske U21-landslaget hadde siktet seg inn på en ny norsk fotballbragd. Det gikk ikke. Men de var nære på. En tullefelling av Jonas Grønner på Nathan Redmond like innenfor hjørnet av 16-meteren i første omgangs siste minutt ødela dagen. James Ward-Prowse satte straffen i mål.

Den viktige kvalifiseringskampen til U21 EM ble en nesten-affære for Norge. De spilte godt, hadde kontroll og burde vunnet. Men så var det denne fatale straffen som ødela dagen og bittelitt av flyten som norsk fotball fikk med seieren over Kroatia søndag.

Til angrep fra start

Norske gutter gikk til angrep på de engelske løvene som løver. Her var frykt, respekt og tanken på at det var et muligens bedre lag de møtte, lagt igjen på Drammensbrua. De møtte kremen av engelsk fotballakademiutdannet ungdom. En lite knippe av dem med solid erfaring fra Premier League.

Det heftet ikke norske gutter. Tydelig inspirert av stilen til A-laget som dagen før hadde bergtatt det norske folk, gikk de til angrep på hver eneste ball, de presset, rev og slet i engelske spillere som ikke helt visste hvordan de skulle få ristet av seg de rødskjortede kleggene.

Traff tverrliggeren

Det ble sjanser av det også. Som da Ghayas Zahid skjøt i tverrliggeren midt i første omgang. Eller da de i en periode i andre omgang hadde en rekke sjanser som burde gitt uttelling.

Dette var kvelden da et norsk fotballandslag spilte bra, uten noen som helst uttelling i form av poeng. Om sjefen på A-laget, Per-Mathias Høgmo, hadde vært til stede på Marienlyst denne mandagskvelden ville han ha sagt at «det var mye positivt her, og det var god læring».

Det var Ole Selnæs som anførte det norske landslaget. Han var dirigenten, ballsentralen og arkitekten.

Ødegaards ballkunst

Ved siden av seg hadde han Norges mest omtalte fotballspiller de siste åtte månedene. Martin Ødegaard var tilbake på sin gamle hjemmebane. For første gang etter den hysterisk mye omtalte overgangen til Real Madrid. Han trivdes åpenbart med gammelt gress av plast.

GOD: Martin Ødegaard var tilbake på sin gamle hjemmebane. Men det ville seg ikke mot England. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

I perioder lekte han seg. Han dro noen finter som bare finnes i repertoaret til Messi og et par andre i verden. Han spilte ofte på det sikre og kunne sikkert ha utfordret sin motstander oftere. Men Ødegaard er en spiller som tilfører et norsk U21-lag enda en dimensjon. De har allerede en rekke kvaliteter. Vi har nevnt to spillere, men det er flere som bør inn på skrytelista. Som for eksempel Vålerengas Ghayas Zahid. Teknisk briljant, bevegelig og gjennombruddshissig. Eller Iver Fossum som spilte på egen hjemmebane.

Noe er på gang

I det hele tatt har trener Leif Gunnar Smerud mye å arbeide med, utvikle og i høyeste grad et lag som kan kvalifisere seg til EM i Polen om knappe to år. England er fortsatt favoritt til å vinne gruppen, med et lag hvor spillere som Calum Chambers (Arsenal) og Eric Dier (Tottenham) har stor innflytelse.

Mandag kveld fikk de to stopperne kjørt seg i siste halvdel av andre omgang da Norge presset og presset. Det ville seg ikke denne gangen. Neste gang. Hvis denne kampen er representativ for etterveksten i norsk fotball, er det ting som tyder på at det er lysning.