Stor lillebror.

Den 24 år gamle ålesunderen er en trofast sliter som sjelden dominerer kamper.

Sjelden er det han som lager de avgjørende målene, med unntak av 2-0-målet mot Bosnia-Hercegovina i Sarajevo for en måned siden..

Enda sjeldnere stjeler han overskriftene.

Men han er like fullt en av de viktigst enkeltstående årsakene til at EM-feberen har steget fra frysepunktet til det brennhete i løpet av fem måneder.

Med Lillestrøm-spilleren på laget har nemlig Norge helt glemt hvordan det er å tape fotballkamper. På syv forsøk er det blitt seks seiere, én uavgjort og hele 16-4 i målforskjell.

Tilfeldig? Slett ikke.

Floken til høyre

"Den problematiske høyresiden" hang ved Åge Hareide i hans første periode som landslagssjef, og var også til stort hodebry da ferden mot EM startet i fjor høst.

Fredrik Strømstad løste floken helt ytterst på kanten, men Starts sentrale midtbaneterrier var ingen ideell løsning. Strømstad var aldri noen skikkelig kanttype. Som oftest trakk han innover på banen.

Når han i tillegg hadde offensivt svake og ikke spesielt løpssterke Anders Rambekk bak seg på høyrebacken, sa det seg selv at Norges høyreside var nokså død fremover på banen.

Noen trodde kanskje at det ikke gjorde noe, ettersom vi hadde stjernene John Arne Riise og Morten Gamst Pedersen på motsatt side.

Helt feil.

God begge veier

Gamst og John Arne var så altfor sjelden en gylden kombinasjon, selv om mye av spillet var lagt opp rundt de to Englands-proffene. Ettersom Norge var såpass venstrevridd i angrepsspillet sitt, var det lettere for motstanderne å demme opp for Norge.

De visste hva som kom, og de forsvarte seg naturligvis deretter da de gjestet Ullevaal.

Etter vårens fadese hjemme mot Bosnia (tap 1-2) og den påfølgende 2-2-kampen mot Tyrkia, tok Åge Hareide og assistent Ola By Rise et lykkelig valg. Ullevaal måtte gjenvinnes som en borg. De måtte finne andre veier mot målet. Så la de om til 4-3-3 og ryddet plass til en formsterk Bjørn Helge Riise som høyre indreløper.

Omsider løsnet det. Endelig fikk de en spiller som både kunne true mellomrom, bakrom, som slo gode innlegg og som i tillegg hadde motor god nok til å jobbe hjemover.

Hjemmedebuten hans mot Malta kunne ikke vært bedre: Tre målgivende pasninger og vips var fotballnavnet Riise mer enn bare John Arne internasjonalt også.

Kombinasjonen mellom Bjørn Helges løpskraft og Beckham-fot, høyreback Jarl-Andre Storbæks offensive villighet og Steffen Iversens sterke fotballhode, både utvendig og innvendig, har gjort sitt til at motstanderne har fått en rett høyre rett i fleisen. Høyrebølgen kan sende oss hele veien til EM i Østerrike og Sveits.

Takk, lillebror!

Ikke nok med det: Ettersom høyresiden har våknet til liv, har også rommene på motsatt side blitt større.

Mens lillebror har slitt ut motstanderne og tiltrukket seg oppmerksomhet på den ene siden, har storebror fått litt mer plass til å boltre seg når han gått i angrep på motsatt side. Det har gitt mål mot Ungarn, en historisk suser mot Hellas og en etterlengtet forløsning av potensialet også med flagget på brystet for Liverpool-proffen.

— Du får skrive det, da. At broder'n blir bedre av å ha meg på laget, sier Bjørn Helge med et stort smil om munnen.

Det er herved gjort.