Skjebnekamp, det er en sånn kamp som for et normalt norsk lag dukker opp kanskje én eller to ganger i løpet av sesong.

Les også: Brann er halvert siden 2008

For Brann, som ikke er et vanlig norsk fotballag, er skjebnekamper en del av hverdagen. De to siste årene har de kommet på rekke og rad.

Uansett om de har spilt i bunnen av eliteserien eller i toppsjiktet av 1. divisjon, så har Brann alltid spilt med ryggen mot veggen og med kniven på strupen.

SUKSESSTRENER: Lars Arne Nilsen har løftet Brann etter at han ble ansatt i slutten av mai. Foto: Håvard Bjelland Foto: Håvard Bjelland

Det handler om forventninger. Brann er ganske enkelt et lag som ikke skal rykke ned. Brann er ganske enkelt et lag som skal rykke opp.I fjor taklet de ikke det presset.

Først og fremst fordi de var utrente – og naive. De trodde de kunne spille seg ut av gjørmen de befant seg i med stil. Ha-ha, lo alle små lag og løp rødtrøyene i senk. De elegante og kostbare Brann-hestene ble gang på gang overrumplet da de på motstanderens side møtte elleve villhester.

I år ser det bedre ut. Det vil si, det så lenge urovekkende ut, men så kom det en kar og byttet ut drømmerier med realiteter. Eleganse og overdreven tro på egne ferdigheter forsvant ut av Brann-porten, inn kom kynisme og løpskraft.

Vil du ha mer fra Doddo? Hva med bloggen der han undrer over hva som egentlig har skjedd med Jonas Grønner? Les den her.

Men selv om det er lys i enden av tunnelen, og vel så det, så er det ikke slutt på skjebnekampene. De fortsetter å komme. På løpende bånd. For oss med dårlige Brann-nerver er det en trøst at det kun er åtte igjen av dem. Noen av dem er antatt lette, og noen er antatt vanskelige, men alle er like viktige.

På mandag kommer den første. Da spiller Brann på hjemmebane mot Fredrikstad, en annen stor klubb som vet å skuffe sitt publikum, år etter år.

I likhet med Brann har de skjerpet seg etter et trenerskiftet tidlig i sesongen. Arne Erlandsen overtok for Håkon Wibe-Lund. Ut gikk drømmerier og ballbesittende fotball, inn kom kynisme og løpskraft.

Brann møter på mange måter seg selv, en gammel vaklende storhet som prøver å finne seg selv, og det gjennom det enkle. Det er en krevende oppgave Brann står overfor på mandag. Krevende, men overkommelig.

Overkommelig, ja, for Brann er bedre enn på svært lenge. Det er struktur og fasong over laget, og det er stadig flere av spillerne som viser seg fra sin beste side. I midtforsvaret har Demidov vært en bauta. På midtbanen har Haugen begynte å vise seg fra sin beste og kreative side, men Huseklepp har tatt en Lasarus. Han har stått opp fra de døde.

Det ser unektelig lysere ut for Brann. Men jeg er like nervøs for det. Brann kan ikke tillate seg å avgi poeng.

Kjære Brann-supportere, slapp av og nyt helgen, for på mandag blir det høy puls og neglebiting igjen. Gjør dere klar for nok skjebnekamp.

Takler Brann presset?

Ikke mett på Brann-stoff? Da anbefaler vi disse sakene:

Tabellen som viser Branns oppryksform: — Seirer gir energi og skaper tro.

Brann-kometens sterke historie: - Det eneste jeg tok med meg da vi flyktet, var skoene og ballen min.

Pedersen om Brann-exiten: - Du må være litt egoist.