— Selvfølgelig går det an å slå dem ut, sier Ólafur Örn Bjarnason.

Han har 213 kamper for Brann. Onsdag får han sin første mot dem, som trener i FK Fyllingsdalen.

Det var i fjor høst han bestemte seg. Bestemte seg for å gi det å være fotballtrener en virkelig sjanse som karrierevei. Han avviste tilbud om å være trener på Island, sluttet i sin sivile jobb og bestemte seg, sammen med familien, for å dra til Norge.

— Vi kan alltids dra hjem igjen, tenkte vi. Utviklingsmulighetene som trener er flere i Norge, nivået er høyere, det går an å komme seg videre herfra – derfor ville vi prøve i Norge.

- Har du en tidsramme for hvor lenge du vil forsøke å bli topptrener?

— Nei. Fotballen er så uforutsigbar. Det kan godt hende jeg vil være fem år i Fyllingsdalen. Har jeg det bra og ting fungerer, må jeg ikke videre. Samtidig kan ting skje over natten. Det er utrolig vanskelig å tidfeste mål i denne bransjen. Hvor jeg er trener om to eller tre år,er jeg ikke opptatt av, det er hvor jeg er nå som er viktig.

Det er fire år siden han dro, fire år siden han sa bhan bar på en drøm om å bli Brann-trener. Nå sier han det var ment spøkefullt. Men det er ingen spøk at han har latt seg inspirere av Mons Ivar Mjelde, treneren i hans fem første Brann-år.

— Han var veldig involverende. Utrolig flink å bruke ressursene rundt seg. Ikke bare trenerne, men også spillerne – han ga oss ansvar og tok oss med i diskusjoner. Det gjorde at vi gikk på banen med en følelse av at taktikken var vår. Det har jeg forsøkt å ta med meg, at jeg ikke skal tro jeg vet alt, men utnytte ressursene rundt meg.

Trener som ikke skriker

- Hvordan er du ellers som trener?

— Ganske rolig, jeg liker ikke at det blir for mye skriking. Så ønsker jeg å spille fotball langs bakken, men er åpen for å tilpasse meg til motstanderne.

Mot Brann, to divisjoner høyere i divisjonene, må han selvsagt gjøre det.

— Vi må være litt ekstra kyniske, siden det er et eliteserielag vi møter. Selvsagt ønsker vi å være offensive også mot dem, men vi ser fort om vi kan være det. Og cupen handler bare om én ting: Å gå videre. Kanskje spillerne etter noen minutter ser «faen, dette går jo ikke helt – vi må samle oss».

Han har selvsagt sett Brann i år. Vet hva de er gode på – og like viktig: det motsatte. Mange har pekt på Branns defensive problemer denne sesongen. Men som gammel forsvarer, forsvarer Bjarnason Branns forsvarere.

— De er ofte de bak som får skylden, men som regel ligger problemet også andre steder. Det er ikke bare forsvaret sin feil når et lag slipper inn mål.

Dette tror han om Brann

Han sier han inderlig håper at det snart går bedre for Brann, fordi det vil hjelpe hele Fotball-Bergen, tror han.

- Tror du det vil gå bedre for Brann?

— Om det løser seg for dem, er umulig å si. Men jeg tror det – fordi de er bedre enn de andre lagene i bunnen. Periodevis ser jeg gode tendenser i spillet deres. Det er det ikke tvil om. Men i den situasjonen de er nå, er det bare poeng som teller. Det er viktigere enn å spille vakker fotball.

Brann-trener Rikard Norling har sett Bjarnasons Fyllingsdalen med egne øyne, da de valset over Åsane for noen uker siden, og Norling uttrykker stor respekt for motstanderen fra nivå tre.

— Det er et veldig velorganisert lag. Et bra lag, synes jeg faktisk.

- Noen mener de holder 1.-divisjonsnivå?

— Det kan jeg være enig i.

De rutinerte ga seg

Bjarnason smiler når BT gir ham Norlings vurdering. Spøker om at Brann-sjefen var heldig som så dem mot Åsane, det gikk bra da.

Men det har jo stort sett gått bra i år, det eneste tapet kom i helgen som var.

Det var ikke gitt at det skulle bli slik i år. Laget Bjarnason har tatt til opprykkskamp i 2. divisjon, er ungt. Etter fjorårssesongen ga klubbens mest erfarne spillere seg. Arve Walde, Johan Thorbjørnsen, Erlend Storesund, Aleksander Andersen.

Bjarnason er tilbake der han startet, med en vurdering av Fyllingsdalens sjanser mot Brann.

— Det går an, ja. Men hvor ofte vinner et eliteserielag mot et 2.-divisjonslag? 98 prosent av kampene? Likevel... Det går an.