Det finnes mange som mener at Viking per definisjon er en toppklubb i Norge. Det er for dem en sannhet på linje med at kloden er rund. Det hevder de selv om det nå er 25 års jubileum for sist klubben vant serien.

Viking skal kjempe om gullet okke som. Som følge av dette starter frustrasjonen ofte tidlig i april når det nok en gang viser seg at kartet ikke stemmer med terrenget. Gullsesongene på 70-tallet funker fortsatt som blylodd og surhetsgenerator.

Med få unntak har Viking havnet et sted mellom 5.— og 10.-plass i Tippeligaen de siste 10 årene. Foran årets sesong er ressursene knappe. Siden klubben fortsatt er i rød sone må det spares. Både tropp, støtteapparat og administrasjon er slanket. Det hjelper ikke akkurat på situasjonen at oljekrisen gjør at sponsorpengene sitter langt inne.

Nå har ikke Viking snakket direkte om målsetting for årets sesong, men likevel: Kjell Jonevret og Ian Burchnall er gode trenere, men trollmenn er de ikke. Hva er realistisk å forvente av dem, av en knapp spillerstall og av en gjeng unggutter?

Les også:

En fransk suksesshistorie

Fotballmagasinet Josimar har ofte interessante artikler. Jeg ble tipset om en meget interessant sak som også er å finne på nett. Den handler om Lyon som måtte tenke nytt etter finanskrisen. Når pengene tok slutt ble klubben tvunget til å fokusere på talentutvikling.

Alexandre Lacazette jubler for Lyon-scoring. Foto: NTB Scanpix

Det har blitt en ny suksesshistorie. Forrige sesong var 15 av spillerne i A-troppen fra eget akademi. Nå skal det sies at speidernettverket til Lyon er av en annen skala enn vår. Unge spillere rekrutteres ikke bare fra nærområdet. Blant annet har klubben hentet unge nordmenn som Brynes 17-åring, Tord Salthe. Like interessant er det å lese om hvordan klubbens tilhengere opplever dette. Lyon tok en drøss med seriemesterskap på 2000-tallet. Nå er det PSG som er suverene, men stemningen rundt laget er minst like god. Det skyldes nettopp dette med at laget består av lokale unggutter. Det skaper en helt egen tilhørighet mellom spillere og supportere. I tillegg spiller Lyon offensiv og attraktiv fotball som skaper smil på tribunen.

Viking og Lyon lar seg ikke sammenlikne direkte, men mye av tankegodset her liker jeg veldig godt.

Les også:

Ryktet Viking bør videreutvikle

Tenk på hvor happy vi er når lokale unggutter får sjansen og lykkes. Da er det klart at den tilfredsheten vil stige til nye høyder om laget i større grad består av nettopp slike spillere. Så må det selvsagt alltid være en balanse som ivaretas av noen erfarne nøkkelspillere, men vi trenger ikke ha en sprengfull utlendingskvote slik situasjonen er nå for eksempel.

Det trenger ikke bety at ambisjonene om topplasseringer og pokaler skrinlegges, det betyr bare at fokuset er et annet sted. At pokalene kommer som følge av en satsing som er både bærekraftig og realistisk. De nye prøvespillerne fra Nigeria kommer fordi Viking har tatt svært godt være på Abdullahi og Adegbenro. Det samme ryktet bør Viking videreutvikle når det gjelder nasjonale og lokale talenter.

Kortreist mat er i vinden som aldri før. Da bør det samme gjelde for fotballspillere.

Hva mener du?