Om noen år, når Tromsø har hatt sitt første verdenscuprenn, vil det være lett å peke tilbake på denne NM-helga som startskuddet for å komme dit. Tromsø fikk ikke OL, og kommer heller aldri til å få det. Derfor er langhelgas store snakkis om fremtidig verdenscup i langrenn i Tromsø forfriskende, og et av stegene mot å gjenskape tilliten mellom nord og sør.
Ingen skal heller si at Tromsø vil få et verdenscuprenn bare fordi de ikke fikk OL. Derimot har mange, fra skieksperter til langrennsstjerner, fått øynene opp for Tromsø som en reell kandidat til å ha verdens beste på besøk.
Skipresidenten ber Tromsø søke nytt ski-NM
Spektakulære TV-bilder
– Verdenscup her bør være en målsetting, uttalte skilegenden Petter Northug på pressekonferansen etter å ha spasert inn til gull på tremila lørdag ettermiddag. Og da jeg hørte Northug uttale dette var det uten snev av snillisme eller ironi. Petter Northug bestemmer egentlig ingenting når det kommer til hvor renn skal legges. Men det er verdt å lytte til kapasiteter som Northug, Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby når de sier at Tromsø bør få være vertskap for verdenseliten.
Spektakulære TV-bilder, nærheten til flyplass og hotellkapasitet er alle gode grunner for å ha store renn i Tromsø. Den viktigste grunnen er dog garantien av natursnø. Det hvite gullet Tromsø har så mye av. I en verden der natursnø blir mer og mer mangelvare der verdenscupen arrangeres er det lett for de nevnte løperne å bli glad i Tromsø der snøen ligger i minst fem måneder hvert år.
De siste årene har nordlysturismen eksplodert i nord. Japanere reiser i et døgn for å stå i fjæra midt på natta for å se på himmelen, eller få snøstormen i ansiktet. Fordi det er eksotisk. På dagtid står de samme turistene i lokale fiskebåter for å oppleve hvalene som leker i fjordene rundt Tromsø. Lokale fordeler som alltid har vært der, men som først nå er i ferd med å bli utnyttet.
Northug til iTromsø: - Verdenscup her bør være en målsetting
Forslag om skitour
I aller høyeste grad kan det samme sies om natursnøen, som lavet ned fra himmelen på NMs siste dag.
Den nordnorske folkesjela liker ikke å bli fortalt at det er noe vi ikke kan. Derfor tas det dårlig imot når søringer antyder at det kan bli vanskelig å få et arrangement til byen som åpenbart bør legges hit.
For å komme spørsmålene i møte antydet Åge Skinstad, den mektige lederen i verdenscupkomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) i helga at en arktisk skitour hvert fjerde år kunne være en mulighet.
Hvorfor skal Tromsø, der alt ligger til rette for å ha fantastiske skiarrangementer, la seg avspise med så mange år mellom hver mulighet?
Norge får tildelt et gitt antall verdenscuprenn i løpet av en sesong, og per i dag legges disse til Holmenkollen, Drammen og Lillehammer.
Tradisjoner er vanskelig å rokke ved, og det vil alltid være mange argumenter som kan brukes for å fortsette med disse tre i mange år fremover. Men vekkeren Ski-Norge fikk i helga kan vanskelig overses. Sentrale skiprofiler jeg har snakket med de siste dagene på stadion har brukt store ord om det som er gjort i Tromsø. «Høy verdenscupstandard» og «klassearrangement» var gjennomgangsmelodien. Jeg registrerer også at den lokale NM-sjefen Roger Fagerheim ikke er så opptatt av verdenscuptanken. Dette er på ingen måte tiden for defensiv tankegang.
Etter 2020 skal lokalisering av verdenscuprennene gjøres på nytt. Det kler skiforbundet dårlig dersom Tromsø ikke tas på alvor i neste runde.