— Jeg er eneste gjenværende kandidat til vervet i WADAs executive committee. Det er stor sannsynlighet for at det går i boks, sier Thorhild Widvey.

Kulturministeren, som også har ansvar for idretten, ønsker nå å engasjere seg i antidopingarbeidet. Etter en liten valgkamp, blir hun etter alt å dømme innstilt av Europarådets ministerkomié, der Thorbjørn Jagland er generalsekretær, til å representere Europa i styret til verdens antidopingbyrå WADA.

— Jeg er opptatt av idrettens omdømme og integritet. Idretten skal være dopingfri. Rene utøvere skal beskyttes, slik at det konkurreres på like premisser, sier Widvey om hvorfor hun engasjerer seg.

Sentral rolle

— WADA executive committee er det øverste organet i det internasjonale antidopingarbeidet. En norsk representant der er en stor anerkjennelse av det norske antidopingarbeidet, og det gir oss en unik mulighet til å påvirke utformingen av arbeidet fremover, sier leder i Antidoping Norge, Anders Solheim.

Han sier styret Widvey er aktuell for legger direkte føringer for det internasjonale antidopingarbeidet.

— Jeg synes det er kjempebra at en norsk kulturminister stiller seg til disposisjon. Dette er den mest sentrale posisjonen du kan ha i det internasjonale antidopingarbeidet. I realiteten er det WADA som fastsetter det internasjonale dopingregelverket og hvilke preparater som skal stå på dopinglisten, sier Solheim.

Norges første

WADA-styret består av 12 representanter. Én hver fra de fem verdensdelene Europa, Afrika, Amerika, Oceania og Asia. Fem representanter fra OL-bevegelsen, og til slutt WADAs president og visepresident. WADAs såkalte executive committee er WADAs toppstyre, der de viktigste politiske beslutningene i organisasjonen blir tatt.

Det sto mellom Thorhild Widvey og franske Valérie Fourneyron om å bli Europas representant, men den franske parlamentarikeren ble valgt inn i en annen komité i stedet. Dermed ligger alt til rette for at Widvey blir valgt i oktober som den første norske representanten noensinne i WADAs hovedstyre.

— Tiden er inne for at vi får en slik posisjon. Norge er langt fremme i antidopingarbeidet, sier Widvey.

29 prosent dopet seg

WADA har fått kritikk for å være et byrå som mer er opptatt av å ta akkurat nok utøvere til å legitimere idretten, enn å faktisk ta alle som doper seg.

For eksempel sa 29 prosent av utøverne som deltok i friidretts-VM i 2011 i en anonym spørreundersøkelse, at de hadde dopet seg. Dette kom frem i en WADA-undersøkelse. Til sammenligning var bare to prosent av prøvene WADA tok i 2010 positive.

Men resultatene ble forsøkt skjult av WADA og Det internasjonale friidrettsforbundet, til tross for at forskerne som hadde gjennomført undersøkelsen ville publisere resultatene sine. Hele saken ble først avslørt i New York Times i fjor.

Widvey sier hun ønsker å jobbe for mer åpenhet i WADA.

— Åpenhet og gjennomsiktighet er avgjørende for at WADA skal være et effektivt organ. Jeg er veldig opptatt av mer åpenhet, sier kulturministeren.

Mer likhet over grensene

Widvey sier hun også vil forsøke å harmonisere antidopingarbeidet verden over. I dag er det store forskjeller på hvor seriøst hvert land og hvert særforbund tar arbeidet med å forebygge og avsløre doping.

— WADA-koden er kanskje det viktigste virkemiddelet i kampen mot doping, og den viktigste bidragsyteren til å harmonisere antidopingarbeidet på tvers av landegrensene. Det er kjempeviktig at WADA-koden blir implementert i hele verden, slik at den kan bli et våpen i den internasjonale kampen mot doping, sier Widvey, uten at hun vil love penger til land som sliter med å bygge opp fungerende antidopingbyrå.

Solheim mener Widveys satsingspunkter, mer åpenhet og mer harmoni over landegrensene, er gode.

— Det er to absolutt to gode punkter. WADA har en viktig tilsynsfunksjon og kan være en pådriver for å sikre at antidopingarbeidet blir godt tatt hånd om fra land til land og i ulike særforbund, sier Antidoping Norges leder.

Kulturministeren viser til at det i de senere år har vært en vridning i antidopingarbeidet til å jobbe enda mer målrettet i etterforskningen.

— Antidoping Norge har lagt vekt på dette med målrettet testing, fremfor å telle antall dopingprøver. Det biologiske programmet er på plass for det beste norske utøverne, og vi har et samarbeid i Norge mellom Antidoping Norge, Politidirektoratet og Tollvesenet. Norge har noe å vise til, og har noe å bidra med internasjonalt.