Per-Mathias Høgmo og før ham Egil Olsen har fått mye motgang å forklare. Det må de finne seg i. Men de har hatt ett felles problem: Spillerne. Vi som har så lett for å finne feil hos trenerne, er vi egentlig kritiske nok mot spillerne?

Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus.

Det er ikke bare spørsmål om spillerne er teknisk, taktisk og fysisk gode nok. Men om de virkelig gjør alt de kan i alle situasjoner, kampen igjennom.

Greit nok, men

Ja, de norske spillerne løper og takler, header og klarerer og alt ser greit ut. Men når vi tenker oss om: Er det noen i den norske troppen som er villig til å ta en smell for å hindre et baklengsmål, som vil spurte 40 meter i håp om å plukke opp en retur foran motpartens mål, som kaster seg inn i taklinger og dueller med den kraften som inspirerer medspillere og tilskuere?

Snille og kjekke gutter skal man aldri klage på. Den norske troppen er full av slike. En trivelig gjeng, sier alle. Men dessverre er det slik at det ofte er de røffe og offervillige som vinner kampene for et fotballag, ikke de høflige.

Savnet: Vinnervilje

I norsk fotball dyrker vi ikke slike spillere. Det skal vi selvsagt være glade for. Ingen ønsker å oppmuntre til grisespill, og slik kan det fort bli hvis vi ikke klarer å fjerne unoter fra spillerne er små.

Men det er heller ikke grisespill som gir seire. Det er det derimot offervilje som gjør. Det har ingenting med unoter eller stygt spill å gjøre. Vilje er en tilleggsegenskap som alle spillere trenger.

Ikke mange vinnertyper

Jeg synes jeg ser at våre keepere Ørjan Nyland og Rune Almenning Jarstein er slike typer som ikke orker å svelge et tap. Men ute på banen er det annerledes.

I en backrekke som sannsynligvis blir Elabdellaoui, Nordtveit, Forren og Flo (eller Linnes) er det ingen utpregede vinnertyper.

Blant kandidatene til plass på midtbanen er Stefan Johansen en slik som gjerne tar en ekstra sprint for å vinne ballen, men ellers kan de alle omtales som tekniske, velspillende og smarte, men ikke nødvendigvis ballvinnende typer.

Som spiss har vi Joshua King — teknisk, smart, positiv, en glede å se på. Men han scorer nesten aldri, for han har det ikke i seg.

Gå ut og vinn!

Derfor bør landslagssjef Høgmo jobbe mest med det mentale foran Malta-kampen. Ikke snakke om at Malta er bedre enn sitt rykte og en vanskelig motstander. For det stemmer ikke. Malta har et svakt fotballag.

Nå er det bare å skyte frem brystkassen, ta kommando fra første sekund og vise alle fotballinteresserte nordmenn at norske spillere kan vinne hvis de VIL. Nå må læretiden være over.

Nå har det gått så dårlig så lenge at det må være mulig å kreve seier. Høgmo har ikke mye mer å gå på.

Og har laget vunnet mot Malta, er laget på sporet videre i EM-kvalifiseringen også.