Moksnes var denne uken en av initiativtagerne og foredragsholderne under et seminar for Toppserien. Han jobber for Idrettens Helsesenter, Olympiatoppen og Senter for idrettsskadeforskning.
Torsdag var hovedtrenere og medlemmer av fotballklubbenes medisinske støtteapparat invitert til Oslo for å lære om kvinnehelse og skadeforebygging.
24 spillere er rammet av alvorlige korsbåndskader i Toppserien de to siste sesongene, mens hamstring, quadriceps og lyske skaper oftest problemer. Forskning, blant annet presentert av Olympiatoppen-lege Roald Bahr på Ullevaal stadion, viser at man kan redusere den totale skaderisikoen med over 50 prosent med riktig, forebyggende styrketrening.
VG har den siste tiden rettet fokus mot kvinnehelse i idretten hvor vi blant annet har fulgt hekkeløper Amalie Iuel gjennom graviditeten, og fotballspiller Tuva Hansen har fortalt sin historie om livet med endometriose.
Moksnes påpeker på at jenter i tenårene må starte med styrketrening og få hjelp fra trenere til å komme bedre rustet gjennom puberteten.
For det er et klart skille mellom gutter og jenter.
– Man må ha en veldig bevissthet på at man trener styrke gjennom puberteten, når kroppen blir naturlig tyngre for jenter. De får ikke noen umiddelbar muskelvekst. De må kompensere med å trene styrke, sier Moksnes til VG.
– Jenter legger på seg 5–10 kg med fett i puberteten. Jentekroppen er, i forhold til seg selv, svakere etter puberteten enn før. For gutter er det annerledes. Gutter får testosteron og derfor naturlig muskler.
Moksnes har også en klar beskjed til jenter: Den økte kroppsvekten er noe jenter skal få. Det er naturlig, riktig og viktig, sier han.
– Den økte kroppsvekten gjør at man kan produsere, og må motstå, større krefter. Men det må man ha muskelstyrke for å tåle.
I tillegg til å være en av landets mest anerkjente fysioterapeuter innen idrett, har Moksnes erfaring som fotballspiller i Fredrikstad. Han har også vært trener for sin 19 år gamle datters lag i KFUM.
– Jenter må få bedre veiledning og bedre og flere trenere, sier Moksnes.
Han er glad for at arbeidet med kvinnehelse blant idrettsutøvere har fått mer ressurser og oppmerksomhet de siste årene, men fortsatt mangler det mye forskningsdata.
– Bør en jente som er en del av et håndball- eller fotballag øke treningsbelastningen?
– Jeg tror man må bytte noen av fotballøktene med styrketrening. Særlig de beste spillerne har for mye belastning fra før. Legger man to styrkeøkter på toppen av det, hjelper det nok ikke. De må tørre å prioritere styrketreningen, sier Moksnes, som også påpeker en annen viktig faktor for jenter som vil være sunne, friske og godt trente:
– Hvis du ikke spiser nok, blir du heller ikke sterk.
Derfor er det essensielt å få i seg tilstrekkelig næring som balanserer treningen, ifølge Moksnes.
Ingvild Kåshagen er fysioterapeut og doktorgradsstipendiat. Hun forsker på hvordan man kan beskytte helsen til kvinnelige fotballspillere, og deler Moksnes syn.
– Jeg tenker betydningen av styrketrening for jenter er veldig stor, men at det kanskje ikke har vært like stor kultur for det for jenter som for gutter, med sannsynligvis store forskjeller mellom idretter og klubber innenfor dette, innleder Kåshagen overfor VG.
– Som Håvard sier, vil jentene i denne tiden legge på seg og dermed bli relativt sett svakere i forhold til egen kroppsvekt, samtidig som kravene fra idretten vil være de samme, eller øke. Dette vil naturlig nok også kunne påvirke prestasjon, og mange vil kunne oppleve en stagnering i denne perioden.
Kåshagen understreker at det er viktig å være bevisst på at denne utviklingen er helt normal for jenter slik at det kan være lettere å håndtere situasjonen mentalt.
– Min oppfatning er at mange kanskje har vært litt «redd» for å trene styrke for tidlig, og at dette kan henge igjen noen steder. Mens man i realiteten helt fint kan starte tidlig å venne seg til styrketrening – selvfølgelig med tilpasset belastning og progresjon. Sammen med styrketreningen er det også viktig å få i seg nok næring, for at kroppen skal kunne bygge denne muskulaturen.
Torsdagens seminar var et samarbeid mellom Idrettens Helsesenter, Toppfotball Kvinner og Norges Fotballforbund. I løpet av dagen holdt flere spesialister foredrag og klubbene deltok i en paneldebatt, blant dem Moksnes og Kåshagen.
Den danske professoren Kat Okholm Kryger opplyste blant annet at majoriteten av kvinnelige fotballspillere bruker enten herre- eller barnesko på grunn av manglende alternativer for damer.
– Det er lite forskning på kvinnefotball. Noen produsenter kaller skoene for «unisex», men det er kun for å virke inkluderende. 82 prosent av spillerne oppgir at de har smerter på grunn av passform, ifølge Kryger.
– Det er fortsatt en stor forskjell på herre- og kvinnesiden. Det er kjempeviktig at man har både tid og ressurser. Kunnskapen er jo der, sier Moksnes om ressursbruken i idretten.
– Hvordan opplever du utviklingen den siste tiden?
– Det har snudd veldig de siste årene gjennom interessen som er skapt. Kvinne-EM i England i 2021, med 50.000 på tribunene, media og BBC på alle kampene. Det var da det eksploderte. Selv om det kanskje begynte litt før, med EM i Frankrike. Det er en utvikling som gjerne skulle gått enda fortere med ressurser og kunnskap, men den går i riktig retning.