– Magnus ville fortsette. Jeg var usikker. Magnus ble utålmodig. Det var ingen lett avgjørelse. Det var ikke det. For min del gjelder det for ett år av gangen. Jeg trives med curling på isen, men kan ikke binde meg for fire nye år, sier hun.

Det siste med tanke på OL i Italia i 2026.

I Pyeongchang-OL for fire og et halvt år siden mottok Kristin Skaslien og Magnus Nedregotten bronsemedaljen nærmest på overtid. For et halvt år siden tok ekteparet sølvmedaljen i Beijing-OL etter tap for Italia i mixed double-finalen. Da ga Kristin Skaslien ganske klart uttrykk for at hun ikke så en fremtid for paret på isen - på tross av sportssjef Pål Trulsens forsøk på overtale henne til å satse ytterligere fire år sammen med livspartneren.

Det var mye som ikke pekte mot «gå for gull om fire år». Blant annet utløp avtalen med hovedsponsoren.

– Vi er i en litt tøffere situasjon nå, sier Magnus Nedregotten nå.

Likevel. De vil altså fortsette som kjønnsmikset par også kommende sesong.

Den inkluderer mixed double-VM i Sør-Korea i april 2023, i samme arena som de vant 2018-bronsemedaljen. Magnus Nedregotten påpeker imidlertid at de ikke lenger har klippekort som representant for Norge. Søskenparet Maia og Magnus Ramsfjell tok tok 4. plass i VM i mai etter bronsefinaletap for Tyskland.

Og de vil ikke satse like mye sammen som i fjor. Magnus Nedregotten var reserve for Norges herrelag Team Walstad i Beijing-OL. Nå er han fullverdig «medlem» av det nyetablerte landslaget med Steffen Walstad som skip.

– Driven etter å vinne OL-gull, svarer Magnus Nedregotten på spørsmål om nettopp det - hva «driven» hans er når det gjelder Team Walstad.

Den er ikke urealistisk. Laget (Walstad, Nedregotten, Mathias Brænden og Magnus Vågberg) har startet bra internasjonalt. Sist helg tapte det finalen 2–5 i Oslo Cup i Nordic Curling Tour for svenske Team Edin, som har funnet en håndfull VM.

Kristin Skaslien spiller for kvinnelandslaget Team Rørvik med Marianne Rørvik som skip. De tok 8. plass i VM i mars og tapte semifinalen for kanadiske Team Lawes i Oslo Cup.

– Det begynner å bli et potensial. Derfor er det vanskelig å gi seg, sier Kristin Skaslien.

Begge vil i høst bruke mest tid på sitt herre- og kvinnelag, frem mot EM 19.-26. november i Östersund.

Magnus Nedregotten innrømmer at fire år, frem til OL 2026, «er lenge», forutsetningene tatt i betraktning. Han jobber full tid som rådgiver for Norges studentidrettsforbund. Det innebærer at han trener en økt før jobb og en med laget på ettermiddagen etter den sivile arbeidsdagens slutt.

– Jeg skulle gjerne hatt betalt for å spille curling, sier han.

Det har han ikke.

Det har heller ikke kona. Kristin Skaslien er i tillegg jobbsøker. Foreløpig lever hun - sammen med Magnus i en leilighet 700 meter fra curlinghallen på Fornebu - av en 15 prosent stilling som ansvarlig for curlingforbundets rekruttlandslag, samt «litt av sparekontoen». I fjor og forrige sesong delte de på en prosjektjobb ved toppidrettsgymnaset i Lillehammer. Den er avviklet.

Økonomisk går det finurlig nok i hop ved at de to som mixed double-par i verdenstoppen mottar A-stipend fra Olympiatoppen (120.000 kroner) for sesongen 2022/23. Team Walstad er som lag tildelt B-stipend (70.000). Team Rørvik er ikke kvalifisert for stipendordningen.