Historien om F.C. Heidenheim er i feelgood-kategorien. Det er en fotballklubb ingen egentlig hater.

Svært lenge var det en klubb svært få brydde seg om. Nå er den arbeidsgiveren til Bård Finne, Bergens Tyskland-proff. For 22 år siden var den ... bortimot ingenting.

— Vi var i 7. divisjon. Da er det ikke rart vi er stolte av å være der vi er, i 2. Bundesliga! Egentlig er det utrolig, sier Holger Sanwald.

Har ikke investorer

Han er sportsdirektør i Heidenheim. Kanskje har vi bare fordommer mot sportsdirektører i tysk toppfotball, men det er ikke sikkert alle hadde gjort som ham: Ringt opp igjen til en norsk avis for med glød å fortelle det mest grunnleggende om klubben.

— Fra Norge? Så morsomt! Bare spør i vei, kvitrer Sanwald.

Han bekrefter at Bård Finne er klubbens dyreste spillerkjøp gjennom tidene. For Heidenheim er det litt stas, bare det å ha utenlandske spillere i stallen. Det har vært få av dem, det er nytt for dem.

— Vi liker Bårds mentalitet. Han er en veldig ærlig spiller, og det passer godt her. Heidenheim er en ærlig klubb, sier Sanwald.

Fraser, ja, men han underbygger dem.

— Vi har ikke investorer, bruker bare våre egne penger. Steg for steg, divisjon for divisjon, har vi bygget oss opp. Stadion vår er blitt gradvis større, utviklet i takt med laget og klubben. Nå tar den 15.000 mennesker, sier Sanwald.

Det en noe lavere kapasitet enn Brann Stadion. Så er da også byen mindre, Heidenheim har like under 50.000 innbyggere.

Finne: Derfor var det riktig

— Det blir sikkert mindre skriving og mas der enn i Köln. Det kan passe meg fint, sier Bård Finne.

Han har ikke rukket å bo i sin nye by ennå. Etter å ha signert for klubben, bar det av gårde til treningsleir i Tyrkia. Et par scoringer senere, virker Finne trygg på at valget om klubbskifte var riktig.

— Jeg hadde en ekstremt god treningshverdag i Köln, men trenger etter hvert mer spilletid. Heidenheim er også på et høyt nivå, og etter samtaler med treneren og sportsdirektøren, tror jeg klubben kan passe meg veldig godt, sier Finne.

Laget trenes av Frank Schmidt og slik har det vært i ni år. Schmidt er fra byen og har mer enn 100 kamper for klubben som spiller.

- Hva gjør Heidenheim så riktig, Finne?

— Laget bruker en 4-4-2-formasjon som passer meg. De kan spille ball, men er også kontringssterke. I den fasen angriper de raskt og i bakrom, noe som passer mine styrker.

Klubbhistoriens dyreste

20-åringen er klubbens dyreste kjøp noen gang. Det bekreftes av sportssjef Sanwald. Overgangssummen hemmeligholdes etter ønske fra Köln, men er på noen hundre tusen euro.

— For oss var det et stort beløp, forteller Sanwald.

— Vi kjente ikke Bård fra Norge, men gjennom det han gjorde i Köln. Referansene på ham er gode. Han er veldig talentfull, og vi tror han vil utvikle seg hos oss.

Sjefen mener Finne passer perfekt til Heidenheims arbeidsmetoder.

— Vi ser etter unge spillere med holdninger. Ryktet vårt er som en talentutviklende klubb. Det vi ser hos Bård, er at han har alt som skal til for å bli en stor spiss.

Sanwald mener klubbens konsept er spesielt i tysk fotball. At verdiene er som i selve byen Heidenheim: Utvikling på Mons Ivar Mjelde-vis – stein for stein – er det som gjelder.

— Vi er strukturerte og hardtarbeidende. Det har betalt seg, sier han.

Drakt nummer 10

F.C. Heidenheim er både en svært gammel og ganske ny klubb. Det fulle navnet er 1. Fussballclub Heidenheim 1846. Utspringet er fra en turnforening som ble stiftet så langt tilbake som i 1846. En fotballavdeling i idrettslagets forløper, kom i stand i 1911. Siden fulgte mange tiår med atskillelser og sammenslåinger. Dagens form fant FC Heidenheim først i 2007, da fotballgruppen gikk ut fra et større idrettslag og ble selvstendig.

I 2013/14-sesongen klarte klubben å rykke opp til nivå to i Tyskland. Nå ligger Heidenheim som nummer 11 av 18 lag i 2. Bundesliga.

Og for å nærme seg toppsjiktet, har de altså hentet inn Bård Finne fra Bergen. Han har fått drakt nummer 10. Det forplikter.

Kölns sportsdirektør, Jörg Schmadtke, uttalte dette da Finnes Heidenheim-overgang gikk i orden:

— Bård har vist sitt store talent mange ganger i Köln, men selv på hans alder mangler han den kamptreningen på høyt nivå, som er nødvendig for å utvikle seg videre.