Denne uka forsvant første trener fra årets liga da Knut Tørum fant ut at nok var nok. Selv om mine trenergener alltid gråter en tåre når en kollega går, er jeg ikke større romantiker enn at jeg erkjenner at det av og til er det beste for alle parter.

Den franske filosofen Montesquieu formulerte maktfordeligsprinsippet i 1748. Fotballen har sin egen interne variant. Lederne leder, trenerne trener og spillerne spiller.

I Start fant enkelte ledere ut at de skulle avskilte sin egen trener rett før sesongen . Enkelte spillere har tatt fram dolken og funnet ut at det er lagspill å svartmale sin trener anonymt i lokalavisen. Jeg håper resten av trenerapparatet har valgt riktig side i kulingkastene på sørlandskysten.

Til en god assistent eksisterer det kun ett krav som er absolutt-absolutt lojalitet. Det siste sjefen trenger er å bruke tid og krefter på å vite om han har interne venner i kampen mot eksterne fiender. Det er enkelt i prinsippet, men det er mange revesakser å tråkke i på veien for en nestkommanderende .

Å være nummer to i et hierarki betyr nesten uten unntak at du kommer tettere på spillerne enn øverste sjef . Terskelen for å ta kontakt og for betroelser er for mange lavere og lettere å ta med sjefens høyre hånd enn med lederen selv. I grenselandet mellom å møte med forståelse og tydelighet kan en faktisk risikere å bli tatt til inntekt for noe en ikke står inne for. Sånn sett kan en utfordre grenesene for lojalitet uten å vite det, og definitivt uten å ville det.

Noe annet er en bevisst illojalitet for å undergrave autoriteten til sjefen din, og for å skaffe deg selv en bedre posisjon. Det er liten tvil om at det byggverket Drillo snekret i Wimbledon ble gnagd på av et par engelske termitter i teamet. En illojal assistent burde aldri få en sjanse nummer to til å gjenopprette tillit. Da er allerede det nest-viktigste for å få et samarbeid til å bli bærekraftig lagt i ruiner.

Statistikksenter Eliteserien:

En trener tilbringer nesten mer tid med assistenten enn med ektefellen i løpet av et år . Uten kjemi mellom de to er det sjanseløst å hente ut summen av det de står for. Alt annet kan fungere, men det hjelper ikke hvis de ikke trives sammen. Da er det underlig at mange av trenerne i Tippeligaen har overtatt assistenten som var der fra før framfor å velge sin egen. I aller verste fall risikerer de å overta en assistent som lojalt har fulgt en trener som har fått sparken, og kanskje møter erstatteren med skepsis. Jeg forstår klubbenes behov for å ha kontinuitet i teamet, men jeg mener at denne kontinuiteten skal ivaretas av en sportsdirektør, en keepertrener og resten av teamet. En trener skal få velge sin høyre hånd selv på toppnivå.

Den kloke trener velger da på samme måte som han velger et spisspar . Han ser etter komplementære ferdigheter. De to MÅ ha like verdier, men BØR ha ulike ideer. Det blir håpløst hvis de er grunnleggende uenige i hovedelementene i spillestil og verdisyn. Da blir det en skute med to ulike ankerfester som havner i drift.Men det er bortkastet hvis de ikke har nyanser som gir den som skal ta avgjørelsene en ekstra horisont.

Den kloke trener er også trygg nok på seg selv til aldri å være engstelig for andres kompetanse . Aller helst skal assistenten ha sitt spesialfelt på områder der sjefen har sine mangler. Ståle Solbakken og Bård Wiggens samarbeid bygger helt sikkert på mange elemneter, men hvertfall på at de begge får dyrke sin spisskompetanse som trenere til felles beste. Ståle har ansvar for helhet og strategi, Bård for analyse og en del rettet mot enkeltspillere. Andre velger å gjøre skillet enda klarere.

Jeg var selv spillerutvikler i LSK i 2001 , hvor vi nesten snøyt seiersvante trøndere for ligagull. To trenere på sidelinja, men en med ansvar for lag, den andre for individ, også i coachingen underveis. Uanasett fordeling er det en forutsetning for suksess å avklare og avgrense hvem som gjør hva, og hvem som sier hva. Det siste er en fallgrube.

I året mitt i Wimbledon sammen med Drillo opplevde jeg flere ganger å lese intervjuer med meg selv skrevet av noen jeg aldri hadde snakket med , og med uttalelser jeg aldri hadde gitt. Vi er heldigvis ikke der i Norge. Men konflikter selger, og mang en assistent kan få testet integriteten i møtet med enkelte medier som ikke takker nei til kimen av en konflikt.

Hvem av assistentene i ligaen har du best inntrykk av? Hvem hadde du gjerne sett i din egen klubb som en del av et team? Hvilke faktore mener du er aller viktigst for at en assistent skal gjøre sjefen enda bedre?