Det var dommerlegenden Svein-Inge Thime som kom med den oppfordringen, og jeg er hjertens enig!

Det er høy temperatur på en fotballbane, det takles knallhardt, det rives og slites i trøyer, og det slenges meldinger i hytt og pine. Slik er fotballens natur, og for meg går det et viktig skille mellom det å komme med friske meldinger i tre sekunder etter en diskutabel avgjørelse, og det å gjenta stygge ord flere ganger. Ikke minst etter kampslutt.

BT-kommentator Tore Strand. Foto: Jan M. Lillebø

Fotball er en kampsport der listen for verbale utfall bør ligge svært høyt, og der straff blir en overreaksjon så lenge en kan beklage i ettertid, og takke for kampen på en verdig måte ved kampslutt. – Når blodet brenner, sløser tungen med eder , uttalte salige William Shakespeare.

Det burde dommeren ha tatt hensyn til da Rune Skarsfjord liret av seg noen stygge gloser under oppgjøret mellom Åsane og Hønefoss. Som et resultat av det må Hønefoss-treneren sone en kamps karantene og innfinne seg på tribunen når Hønefoss møter Sandnes Ulf mandag.

Det er ikke lekkert å bruke kjønnsrelaterte uttrykk i sin beskrivelse av dommeren under kamp, men så lenge dette er gjort i affekt i øyeblikket etter en avgjørelse, bør det være rom for tilgivelse. Gjentatte utbrudd kan straffes, men hadde jeg dømt ville jeg valgt å nøye meg med å heve pekefingeren mot Skarsfjord for å minne på at ved neste anledning blir det straff.

Spontaniteten er en del av fotballen. I England sies et meget vanlig uttrykk bestående av to ord hvor det siste er off, gjentatte ganger i en kamp. Det er heller ikke edelt, men engelske dommere har lært seg å leve med det, og vinker spillet videre i stedet for å vurdere straffereaksjoner.

Engasjerte trenere er en del av fotballen. Det inkluderer også de nord-norske, de med en oppvekst der diverse bannord oftere er en del av hverdagen enn hos oss søringene. Så min oppfordring til Rune Skarsfjord i fortsettelsen blir å ty til mer særegne uttrykk som dommere fra sør ikke helt vet betydningen av.

Han kunne jo f.eks kalt dommeren en jårrbaill – en tulling . Eller hva med næpskrell – en dust! Det hadde neppe vært nok til straff.

Hadde du sagt til dommeren fytti katta, så hadde han kanskje ikke brydd seg. Den nordnorske versjonen – dæven han røkksalte i d svartsvidde hælvette – hadde kanskje ikke falt like godt i smak!

Det aner meg at Rune Skarsfjord står han av!