Søndag skrev Viking-supporter Tore Asheim en blogg med tittelen «Norsk Tippings monopol og alle de andre farlige aktørene».

Asheim mener det ikke hører hjemme i et vestlig demokrati at det er myndighetene som skal bestemme hvilket spillselskap vi skal få lov til å bruke.

Bergens Tidende ba om et tilsvar fra den nye idrettspresidenten Tom Tvedt. Mandag svarer Norges Idrettsforbund (NIF) ved kommunikasjonssjef Per Tøien.

«I tillegg til å hevde retten til det frie valget, uansett konsekvenser, flåser Asheim vekk den seriøse diskusjonen om økende spillavhengighet som følge av økende spill hos uregulerte aktører. Han påstår ukritisk at spillselskapene som i dag uten hemninger omgår norsk lov og norske reguleringer kommer til å bidra med flere penger til norsk idrett (og naturligvis hele norsk frivillighet). Han, som fotballsupporter, vil ikke være med på at norsk idrett som årlig får høste gleden av nesten to milliarder kroner på idrettsanlegg gjennom spillemidlene, skal hegne om en finansieringsløsning som bidrar til dette. Uten spillemidler ville tilbudet til inkluderingstiltak, til integrering eller til de idrettene som ikke er «kommersielt interessante» bli borte. Hvordan stiller Brodd, Flatåsen, Møhlenpris, Furuset eller Stakkevollan seg til å miste lokale aktivitetsmidler gjennom Norsk Tipping?», skriver NIF i sitt svar.

Idrettsforbundet er Norges største barne— og ungdomsorganisasjon.

Uansvarlig

«Det er helt vesentlig hvordan idretten finansieres. Vi vil si nei til utenlandske spillselskaper på samme måte som vi sa nei til spilleautomater. Der står vi sammen med organisasjonene for spillavhengige som også er helt entydige i sin motstand mot å åpne for aktører som har et langt svakere beskyttelsesregime enn Norsk Tipping. Hvorfor bruker disse selskapene lokkebonuser, VIP-behandling, tilbud om freespins og merspill? Er det noen som tror det handler om ansvarlighet og spillbegrensning? Hvorfor er det slik at spillere som faktisk tjener penger på oddsspill hos disse selskapene, blir ilagt begrensninger på sitt spill, mens spillere som taper «får kastet penger etter seg»?», skriver NIF.

«Og forklar oss hvordan det skal bli mer penger til dem som i dag får penger gjennom overskuddet til Norsk Tipping, når det først skal tas ut profitt til private eiere på Malta og andre steder de ikke ønsker å bidra til fellesskapet. Svaret er selvsagt at det må skje gjennom økt spill, med flere problemspillere som konsekvens. Det innrømmer selv PR-sjef Peter Alling i Unibet. For hver krone det spilles på Norsk Tipping går over 60 øre til gode formål. For hver krone som ville blitt spilt på de selskapene som ev. hadde fått lisens, ville 15 øre gått til formålene», skriver Idrettsforbundet.

Svaret er ifølge Idrettsforbundet å sørge for strengere, ikke svakere, kontroll.

«15 av 30 land i Europa kan bruke internettblokkering. Alkoholindustrien og legemiddelbransjen respekterer norsk lov og norske reguleringer og annonserer ikke sine produkter mot Norge fra andre land. Det gjør spillbransjen. Stopp reklamen for spill til Norge. Skjerp gjeldende bestemmelser som skal hindre overførsel av penger til ulovlig virksomhet. Og trekk gjerne Oljefondet ut av gamblingselskapene», skriver NIF.

Styrke, ikke et problem

Avslutningsvis ber NIF bloggeren Asheim om å stille seg tre spørsmål:

«Hvorfor er de spillavhengiges organisasjoner, Actis, Landslaget for norske barne og ungdomsorganisasjoner (LNU), Røde Kors, Norges Blindeforbund og norsk idrett alle mot å åpne for lisensiering? Hvis det er slik at dette gir mer penger til norsk idrett – hvorfor er mottakeren ikke bare skeptisk, men helt sikre på at det er feil? Og hvorfor skal vi tro at selskaper som i dag helt bevisst og åpenlyst omgår norsk lov, plutselig skal bli lovlydige og ha avhengighetsproblematikk og overskuddsmottakere fremst i bevisstheten? Det er ikke internett i en åpen verden og demokrati som er problemet. Det er spillselskapenes holdninger og handlinger som er utfordringen. Det at et fellesskap tar vare på de svakeste, er en demokratisk styrke – ikke et problem», skriver Norges Idrettsforbund i sitt tilsvar.