Etter to nærmest søvnløse netter møtte Karadas opp på Branns trening i Vestlandshallen i går formiddag. Ikke for å trene, men for å ta farvel med et miljø han har vært en del av nærmere fire år.

— Jeg har jo utviklet et nært vennskap til lagkameratene mine. Et par av dem er bestekompisene mine. Spesielt Raymond blir det tungt å ta farvel med, sier en uvanlig spak Karadas til Bergens Tidende.

— Ja, jeg fikk klump i halsen. Klart det, sier han.

Karadas og Kvisvik fant umiddelbart tonen da Karadas kom til klubben noen måneder etter Kvisvik i august 1998. Siden har de funnet på mange sprell sammen.

— Det har vært fire fantastiske år, sier Karadas. Fjordingen har levd et harmonisk liv i leiligheten på Landås. Nå rives han opp med røttene, og føler litt uro.

— Det har vært litt rart å våkne opp og vite at jeg ikke skal på trening i Vestlandshallen. Men slik er det, jeg trengte noe nytt, sier han.

Brann-trener Teitur Thordarson samlet spillerne i en sirkel på kunstgresset i Vestlandshallen i går. Først takket Thordarson Karadas for innsatsen, og ønsket lykke til. Så tok Karadas ordet, takket for samspillet, og avsluttet med å gå runden for å ta farvel med hver enkelt.

— Det var ikke lett å stå der. Det var utrolig tungt. Men vi kommer jo til å holde kontakten, trøster Karadas seg selv.

Etter drapstrusler og ketchupsløsing da han kom hjem torsdag kveld, hadde han en god dag i går.

– Jeg har sikkert truffet 30 personer i dag som har uttrykt støtte til meg face to face. Dette var folk jeg møtte på Haakonsvern, utenfor Stadion og på en bensinstasjon jeg måtte innom. Flere av dem sa at de var flaue over de sterkeste reaksjonene som er kommet. Det var oppløftende.

Miljøet han kommer til i Trondheim, er ikke helt fremmed.

— Jeg kjenner jo Hassan El Fakiri, Christer George og Espen Johnsen godt fra før, sier han. Karadas skal midlertidig bo i en Rosenborg-leilighet før han finner seg noe permanent. Planen er at marinegasten skal overføres fra Haakonsvern til Værnes.