I et ellers så tomt klubbhus på Stemmemyren sitter Madeleine Giske foran en knallrød vegg prydet med en stor Sandviken-logo. På pulten durer laptopen, mens Iphonen plinger og vibrerer med jevne mellomrom. Listen med gjøremål er lang. Både samarbeidspartnere og lisenskrav skal tilfredsstilles, borteturer og treningsleirer skal planlegges og utstyr skal kjøpes inn. I det hele tatt er det mye som skal være på stell før Sandviken, etter et år på nivå to, skal ta fatt på nok en sesong i Toppserien.

— Det er fascinerende å se hvor mye arbeid som faktisk må til for å kunne spille de kampene vi gjør i løpet av en sesong, sier Giske.

Tilbake til start

Etter ti år borte fra klubben hvor hennes karriere i toppfotballen startet, har hun nå kommet hjem. Siden sist har hun spilt 26 A-landskamper, representert Norge i VM, vunnet både serie- og cupgull, røket korsbåndet i begge beina og gjennomgått fire meniskoperasjoner. Utenfor fotballbanen har hun tatt en utdannelse i markedskommunikasjon og jobbet i både bank og i sportsleverandørbransjen.

Tenåringen som forlot klubben i 2005 er blitt voksen. Hennes nye rolle i klubben formet deretter.

For nå skal ikke Giske bare score mål for klubben, hun skal lede den. På dagtid er hun Sandvikens daglige leder, på kveldstid er hun bare en av mange spillere.

— Jeg går med vesken på en skulder og treningsbagen på den andre. Noen ganger kolliderer det, men det går som regel greit, sier Giske.

Rolleblanding

Det er ikke bare i almanakken det innimellom kolliderer. I garderoben skal hun være en del av gjengen, samtidig som det er hun som har det øverste ansvaret for deres kontrakter og fremtid i klubben. Men rolleblandingen har enn så lenge ikke vært et tema.

— Det har ikke vært et problem til nå. Jeg tror spillerne ser på det som positivt at jeg kan være en av spillerne og samtidig en av lederne. På den måten har jeg kontroll på alles meninger, både dem på styresiden og jentene i garderoben, sier Giske, og legger til:

— Jeg kan ha jevnlig dialog med spillerne på en annen måte. Det har vært veldig positivt så langt.

- Og treneren, hvordan ser han på det?

— Han synes det er kjekt å ha en ansatt i klubben rundt seg som han kan ha sportslige samtaler med. Han har sittet mye alene på hjemmekontor, så jeg tror det er bra at vi er litt flere og kan skape et miljø i klubben, sier Giske.

Glad for avlastning

Selv ser ikke trener Øyvind Nordtvedt på rollene hennes som et problem.

— Det er ikke et problem. Jeg har faktisk ikke tenkt på det. Når hun sitter i garderoben er hun bare en av spillerne for meg. Det tror jeg hun tenker selv også, sier treneren.

Han er aller mest glad for å ha fått en avlastning.

— I fjor hadde vi ikke råd til å ha en daglig leder, og da ble det mye for meg. Da måtte jeg også ta meg av mer organisatoriske og praktiske ting, så jeg er veldig glad for at Madeleine nå kan hjelpe til, sier Nordtvedt.

Drømmer stort

Gleden er gjensidig. Giske stortrives i sin nye jobb, og tanken på å drive klubben også etter karriereslutt er appellerende. I disse dager er hun og klubben i ferd med å klargjøre en strategiplan for de tre neste årene.

Selv lar hun seg inspirere av sitt eget seriegull og kongepokal som står på kontorpulten. Drømmen er at hun en gang også kan plassere edelt metall i klubbhuset på Sandviken.

— Sandviken er en gammel storklubb og målet er å få dem tilbake til toppen. Drømmen er jo å vinne gull, men det er ikke noe vi skriver i strategiplanen, akkurat, sier Giske og flirer.

Fotballkarrieren hennes har vært preget av store oppturer, men kanskje vel så store nedturer. Som et av landets største fotballtalenter skulle hun være med i Norges OL-tropp til Beijing i 2008, men like før røk hun korsbåndet.

Da 20 år gamle Giske mistet resten av sesongen, men kjempet seg tilbake. I årene som fulgte spilte hun seg inn igjen på landslaget, deltok i VM og dro til Østlandet og Røa, og siden LSK, for å vinne trofeer. Så i 2012 skjedde det igjen – også det andre korsbåndet røk. Siden den gang har fotballen vært et mer eller mindre sammenhengende skademareritt for 27-åringen, som også har operert menisken fire ganger.

— Tanken om hva som skjer om jeg skulle ryke korsbåndet igjen, ligger jo litt i bakhodet, men jeg forsøker å tenke positivt, sier Giske.

Men hun er klar over at karrieren kan være over om det skjer igjen.

— Da jeg røk korsbåndet andre gang, sa ortopeden at jeg måtte ta hensyn til det. At å komme tilbake virkelig bør være verdt det, sier hun, og legger til:

— Vi får bare håpe det ikke skjer igjen, og jeg er veldig opptatt av å følge ortopedens råd. Jeg er bare 27 år og jeg har jo lyst til å være aktiv også etter fotballkarrieren.

- Har vist at det er mulig

Tilbake i Sandviken håper hun å få fart på spillerkarrieren igjen. Selv om landslaget ikke er like viktig for henne lenger, håper hun å finne tilbake til nivået hun en gang var på.

— Etter den første korsbåndskaden kjørte jeg på og kom tilbake på høyt nivå. Jeg spilte meg inn på landslaget og var med til VM, så det viser jo at det er mulig. Jeg håper å kunne bevise det samme nå, sier hun.

Men datteren til tidligere Tyskland-proff Anders Giske vet at hun må ta visse forbehold.

— Det er viktig at jeg tar de styrke- og balanseøktene knærne trenger. Og jeg bør ikke trene fotball to ganger for dagen eller spille to kamper tett på hverandre, sier Giske, som håper å fortsatt kunne utrette store ting på fotballbanen.

— Med alle skadene har jeg vært langt nede, men da jeg opplevde å vinne cupen i fjor, så innså jeg at alle timene i treningsstudio og alle operasjoner hadde vært verdt det. Jeg håper vi en gang kan oppleve det her også.

FAKTA: Madeleine Giske

  • Født : 14. september 1987

  • Fødested : Nürnberg, Tyskland. Oppvokst i Bergen.0

  • Klubb : Sandviken

  • Posisjon : Midtbane

  • Landskamper : 26

  • Tidligere klubber : Arna-Bjørnar, Røa, LSK Kvinner.

  • Jobber som Sandvikens daglige leder ved siden av fotballen.

  • Er samboer med Fredrik Nesslin, som er Sandvikens sportslige leder.