Marit Robertsen (22) konkurrerte i helga mot norgeseliten under NM på ski i Harstad. For noen uker siden var deltagelsen ganske usannsynlig.

Kvaløysletta Skilag-løperen gikk både femkilometeren i går (nummer 63) og tremila (nummer 34) i dag.

— Jeg var litt seig i kroppen og det var sykt hardt. Jeg hadde ikke forventet noen stormform med tanke på hvordan sesongen har vært, sier Robertsen i pressesonen på Kilkam stadion noen kilometer sør for Harstad.

For 8. januar ble skitalentet skadet etter et uhell under trening i Tromsø.

— Jeg ble overkjørt i løypa på vei ut fra skistadion på Tromsøya. Det kom en mosjonist i et av de isende klassisksporene som hun ikke klarte å holde seg i og kjørte rett i meg. En skikkelig front mot front-kollisjon. Resultatet var at jeg brakk leggbeinet på den venstre foten. Forferdelig kjipt. Det var vondt da det skjedde, og hun som traff meg var lei seg, sier Robertsen.

Kort oppladning

For sesongen hadde i utgangspunktet ikke vært ideell også før uhellet inntraff.

— Jeg var ikke i storslag før jul og hadde begynt å trene meg skikkelig opp til NM del 1 i januar da jeg ble skadet , forteller Robertsen.

Først for cirka en måned siden kunne Kvaløysletta-løperen trene igjen for fullt, noe som ga en utfordrende oppladning til helga NM.

— Slik situasjonen ble er jeg bare glad at jeg er her i det hele tatt. Jeg klarer å gå sånn noenlunde, men har ikke toppformen inne, erkjenner Robertsen.

Mål om Team Nord-Norge

Hun forteller at målet var å komme inn på Team Nord-Norge inn mot neste sesong. Nå tror hun ikke det er realistisk.

— Det toget er gått. Jeg trives godt på rekruttlaget til Team Nord-Norge der jeg er i dag, men det handler litt om den økonomiske biten som er bedre på hovedteamet. Vi har et utrolig bra opplegg og jeg gleder meg allerede til høsten, sier skiløperen.

Med NM på hjemmebane i januar er målet selvsagt.

— Jeg skal klare å få fram en formtopp til da.

Trener Kristian Skogstad er imponert over at 22-åringen har klart å komme tilbake etter skaden.

— Å komme tilbake i en normal treningshverdag har vært målet, og det er ikke så lenge siden hun var tilbake der. Hun var flink å trene alternativt selv om hun var skadet, sier Skogstad.

Han så ikke uhellet, men var på økta da skaden skjedde.

— Jeg ventet på henne lenger opp i løypa. Hun dukket aldri opp, og da skjønte jeg noe var galt, sier Skogstad til iTromsø.