Jeg vurderte følgende nyttårsløfte: Se færre fotballkamper i 2015 enn året før. Det ble en kort vurdering, den varte i rundt halvannet sekund.
Det blir neppe noe av, ganske enkelt fordi jeg er privilegert nok til å ha jobber der å se mye fotball er nødvendig, og selvsagt fordi jeg aldri kommer til å slutte og elske spillet.
Så langt har det vist seg å være en svært klok beslutning. Jeg har allerede fått med meg et par kamper som kommer til å rage relativt høyt i minneboka over de mer severdige.
Første nyttårsdag så jeg Tottenhams Harry Kane få Chelseas meget meritterte og dyktige stoppere til å se ut som to rødmende skolegutter da han ledet an i 90 minutters forsinket fyrverkeri. Det var fotball slik fotball skal være, hendelsesrikt, åpent og underholdende.
Likevel : Bare tre dager senere tenkte jeg enda en gang følgende: Slike kamper ser jeg aldri i Premier League.
Tanken er ikke ny for meg. Det tror jeg heller ikke den er for de som følger La Liga og spansk fotball regelmessig. Nå kom den etter å ha sett Valencia slå Real Madrid 2-1, det første tapet til de helhvite etter 22 strake gevinster, blant annet i VM for klubblag.
Real Madrid var gode. Real Madrid tapte fortjent. Det forteller det meste om Valencias prestasjon.
Real Madrids utrolige seiersrekke fikk en brå slutt
Litt enkelt sagt: Angrepsspill i fotball består av to komponenter, tempo og presisjon. Det er ikke vanskelig å beherske en av delene, det er når de skal settes sammen utfordringene kommer. Fotball handler om å utnytte tid og rom best mulig. Og: På det øverste nivå får du ekstremt liten tid og særdeles små rom å boltre deg i.
Det er der jeg mener La Liga for en god stund siden har passert Premier League i kvalitet. De har rett og slett flere lag og flere enkeltspillere som kan gjøre mer med ball i samme tempo. Det overraskende for mange er likevel at tempoet generelt også er minst like høyt i Spania.
Kan jeg dokumentere det? Nei. Fotball har få fasiter — heldigvis. Det er trolig det som gjør den unik i manges øyne.
Hadde dette vært en rettssal ville jeg lagt fram indisier, ikke bevis. Det sterkeste handler selvsagt om spanske klubb- og landslagsmeritter de siste sesongene. Senest i mai så vi en helspansk finale i CL, og at Sevilla vant Europa League.
Jeg hører stadig mange av de samme motargumentene av folksom elsker engelsk fotball, det vil si folk som meg selv. Et av dem er at det er så mye enklere å score mål i Spania, fordi forsvarsspillet er dårligere. Vel, med overgangene av flere toppscorere begge veier denne sommeren har vi fått et godt sammenligningsgrunnlag, eller sterke indisier om du vil.
Luis Suárez scoret 31 ganger på 33 kamper for Liverpool i fjor. Så langt har han scoret en gang på ni kamper for Barcelona.Diego Costa scoret 27 på 35 kamper i Atletico i fjor, og står med et nesten identisk snitt nå med 17 kamper og 14 mål. Det samme gjelder Alexis Sánchez, der tallene var 34 kamper og 19 mål i Barcelona, og 10 mål på 19 kamper i Arsenal.
Ta med at spillere som Ángel di María og Ander Hererra ligger på et høyere snitt i scoringer i engelsk fotball i år enn i spansk i fjor, det er litt mindre relevant, fordi de ikke er spisser som blir målt mest etter scoringer.
Mer interessant er det å se på et par andre spillere.
Cesc Fàbregas levde et liv i skyggen av flere andre offensive spillere i fjor i Barcelona. I Chelsea er han forvandlet til ligaens mest kreative spiller og poengplukker.
Det hadde vært interessant med et ærlig svar om hvor han opplever å ha de beste arbeidsforhold på banen, det vil si der han får mest tid og rom.Toby Alderweireld var stort sett innbytter i Atletico Madrid i fjor. Nå spiller han så godt i Southampton at flere, inkludert undertegnede , tok ham med på sesongens lag så langt.
Ingen indisier motsatt vei? Joda. Filipe Luis var strålende i Atletico i fjor, men varmer stort sett benken i Chelsea nå. Årsaken til det heter Cesar Azpilicueta, og er spansk.
Det andre argumentet til mange anglofile i denne diskusjonen handler om hvor mye jevnere det er i PL enn i La Liga. Er det virkelig det?
Så langt denne sesongen er det 32 poeng mellom det beste og svakeste laget i England. Det er 28 i Spania. Det er 12 poeng mellom lag nummer en og fem på tabellen i England, kun halvparten i Spania. Kanskje det argumentet kan få hvile.
Jeg elsker engelsk fotball. Jeg har alltid gjort det, og kommer alltid til å gjøre det. Som supporter og entusiast drar jeg over og ser, eller setter meg foran skjermen og ser det samme.
Skal jeg hente impulser faglig foretrekker jeg imidlertid heller Spania og spansk fotball, ganske enkelt fordi de er lenger framme i utviklingen. Kanskje ikke så rart, når vi vet at de har rundt ti ganger så mange trenere med høyeste lisens, UEFA Pro lisens, enn det England har.
PS: Nyttårsløftet mitt får heller bli å se mer Bundesliga, slik at jeg kan sammenligne den mer med de to andre.
Lars Tjærnås benyttes som fotballekspert i Aftenposten, 100% Sport og Cmore, tv-kanalen Cmore viser blant annet spansk ligafotball.