– Mars 2016. Påsken, forteller den nå 21 år gamle Lillestrøm-spilleren om når hans private mareritt startet.
Etter å ha vist gode takter i forsesongen i år startet LSK-vingen serieåpningen mot Strømsgodset. Siden har han ikke vært å se i Eliteserien. De som følger godt med, fikk med seg at Lillestrøm opplyste at «personlige årsaker» var årsaken til at Svendsen forsvant fra kamptroppen de neste tre rundene.
Sannheten beskriver 1999-modellen fra Molde som brutal. Derfor har han aldri sagt noe til noen. Hverken mor, far, storebror Sander (spiller i Odd), venner eller lagkamerater har visst at Tobias Svendsen har gått rundt og spilt et slags skuespill siden han var 16.
Han har gjemt seg unna i sine mørke perioder, tenkt at han «fikser det», at ingen uansett vil forstå hva problemet hans er. Frem til 18. mai i år, to dager etter kampen mot Strømsgodset.
Anropet gikk til Mette Rosseland. Hun er tankefeltterapeut, engasjert som mentaltrener i Lillestrøm og ble den første som fikk høre om traumet fra påskedagen i mars fem år og to måneder tidligere.
Gjennom et fellesintervju med VG og Romerikes Blad deler Tobias Svendsen nå også med resten av Norge om hva som har plaget ham helt siden han fikk ligadebuten for Molde med Ole Gunnar Solskjær som trener. Hele seniorkarrieren for den kjappe, lekne og dribleglade offensiven har vært preget av angst.
Hva i alle dager var det abstrakte frimerket han hverken greide å finte ut eller løpe fra?
– Jeg skal være ærlig på det. Det var egentlig bare en sånn… En episode med noen kompiser, innleder Tobias Svendsen.
– Vi prøvde noe vi hadde sett på film. Noe spiritisme. Som egentlig bare skulle være noe uskyldig moro. Det satte helt sinnssyke spor i meg. Noe jeg ikke klarte å takle, jeg skjønte ingenting av hva som skjedde, jeg ble livredd. Det startet i 2016, det ballet på seg, det kom og gikk. Det var angsten for å bli redd igjen. Angsten for angsten. Av og til hadde man gode perioder. Så plutselig kom det tilbake. At man var livredd, fortsetter Svendsen.
Traumet
Han greier ikke helt å forklare hva som skremte ham fra «eksperimentet» og vil ikke utdype hva de gjorde, det som fortsatt er hans beste kompiser i Molde.
Men det var en redsel som satte seg i Svendsen, og denne uønskede magefølelsen har dukket opp med jevne mellomrom de siste fem årene. Samtidig som han jobbet for å endre stempelet som «supertalent» til å bli etablert toppfotballspiller.
– Det er viktig å få frem at det er veldig individuelt om hva som skaper et traume. Vi snakket med dem hjemme, og da skjønte mamma hva som startet det, forteller Mette Rosseland. Tankefeltterapeuten i 40 prosent stilling som personlig utvikler på Åråsen har vært LSKs nøkkelspiller i oppfølgingen av Tobias Svendsen.
– Jeg fortalte mamma to dager etter det skjedde (i 2016) at jeg hadde blitt veldig redd. Men noen dager etter fikk jeg det bra igjen. Da tenkte jeg at jeg var kvitt det fullstendig. Da det kom tilbake, fortalte jeg ingenting. Da skulle jeg fikse det selv. Noe jeg ikke klarte, vedgår Svendsen.
– Det har vært helt jævlig. De tre første årene var verst. Jeg tok dag for dag. Klarte aldri å tenke på fremtiden. Samtidig spilte du skuespill for andre og fotball samtidig. Det var ganske brutalt, for å si det mildt. Rare tanker jeg aldri har hatt kontroll på. Generelt om livet. Det jeg har slitt med, er ting jeg ikke har skjønt, beskriver 21-åringen med 51 aldersbestemte landskamper.
Både Rosseland og Svendsen selv er klare på at det ikke er snakk om en prestasjonsangst. På en måte har Svendsen prestert på fotballbanen hele veien; han har alltid hatt kontrakt og spilt i en klubb på norsk toppnivå. Han husker han sa nei til én landslagssamling på våren etter spiritisme-episoden og sa han var syk.
Ellers anslår han at han har «faket» én skade de siste fem årene. Utover det har han stilt på trening og kamp, men forholdene har altså aldri ligget til rette for at han skal få forløst potensialet, noe «alle» i norsk fotball trodde og ventet på.
– Spilt med håndbrekket på
I periodene der angsten har fått overtaket på ham, noe som kunne skje når som helst og hvor som helst, ifølge Svendsen, beskriver han det som å gå rundt i høyspenn. Det har gjort ham sliten, veldig stresset og gitt ham en slags klump i magen. Det har ført til dårlig søvn, manglende restitusjon, ingen ork til ekstratrening eller overskudd til å spise toppidrettsmat.
– Jeg har spilt med håndbrekket på. Jeg følte jeg mistet meg selv, både på banen og utenfor, mener Tobias Svendsen, som innrømmer at han kjenner til at fotballomgivelsene har oppfattet som litt lat.
Og at det gjerne har vært forklaringen på hvorfor moldenseren, som trente med talentfabrikken Ajax allerede som 11-åring og fortsatte jevnlig med det i årene som fulgte, ikke har tatt steget helt ut som senior.
– Man føler man er blitt misforstått. Det er bare det man ser, man trekker slutninger til, påpeker han.
Svendsen var lenge «beryktet» som det største talentet i sin årgang, fødselsåret mellom dagens landslagsstjerner Martin Ødegaard (1998) og Erling Braut Haaland (2000). Hans litt rotløse tilværelse på utlån i Haugesund, Sandefjord og Øygarden, deretter overgangene til HamKam og Lillestrøm i fjor, mener han egentlig ikke har plaget ham.
– Ensomheten har ikke hatt noe å si. Det var nesten godt å flytte litt. Da kunne jeg flykte fra det. Det var lettere å skjule det. Så er det umulig å si hvor jeg hadde vært hen hvis det ikke hadde skjedd, sier Svendsen.
– Før det skjedde, gikk alt på skinner. Jeg tror ikke jeg hadde opplevd en nedtur i livet før den «casen» der. Det var fullstendig surrealistisk. Du følte verden raste sammen. Hvorfor var det jeg som fikk en sånn reaksjon? Ingen kompiser reagerte, men jeg fikk en syk reaksjon man ikke skjønner noe av. Grunnen til at jeg har holdt ut så lenge, er at det har vært periodevis, tror Svendsen.
Egentlig trodde han at angsten forsvant i fjor. Men på nyåret kom det tilbake. Og etter Strømsgodset-kampen – der både Lillestrøm og Svendsen selv skuffet i 1-3-nederlaget i klubbens eliteseriecomeback – skjedde det noe. Kanskje var det trøkken på Marienlyst som gjorde at han 18. mai ringte til Mette Rosseland.
Hun sier samtalen gikk ut på at Tobias formidlet at han ikke hadde det bra. Derfor reiste hun først hjem til Svendsen i Lillestrøm, deretter tok hun ham hjem til seg i Drammen. Så koblet de på foreldrene, som hadde vært uvitende hele veien.
– Jeg skjønte at det hadde gått fem år, jeg skjønte at jeg trengte hjelp. Alle de tunge årene traff meg. Det var nok, liksom. Jeg kan ikke leve slik lenger. Jeg må få hjelp og prøve å gjøre noe med det. Så følte jeg veldig trygghet i spillergruppen, hadde fått mange nære kompiser der og var trygg på støtteapparatet. Og så visste jeg at vi hadde Mette i klubben. Hjelpen hennes var helt avgjørende for at jeg har klart å komme meg tilbake, og at jeg var på trening og kamp i forrige uke, sier Svendsen.
Aldri har en 5-0-scoring i en treningskamp mot et reservepreget HamKam betydd mer for noen enn det gjorde for Tobias Svendsen i forrige uke.
Da var han tilbake etter en slags to uker lang permisjon, som han brukte til å slappe av, være med familie og venner og spille golf i Molde. Proppen var løsnet og hemmeligheten var avslørt. Han glemmer aldri den første samtalen med foreldrene.
– Det var en sjokktilstand. En helt syk lettelse. En skikkelig stor klump kom ut. Så snakket jeg med Sander på FaceTime etterpå. Det var kanskje den sterkeste samtalen. Jeg fikk ut alt, sier Tobias Svendsen, som heller aldri sa noe til sin to år eldre storebror.
Under tre uker senere kan han fortelle det til alle.
– Med tankefeltterapi går det ofte fortere enn normalt å løse angst. Erfaringen tilsier at det ikke kommer igjen. Derfor er dette et problem som har vært. Det er viktig å få fram at det er mulig å løse angst, og det er mulig å løse det på kort tid, forklarer Mette Rosseland, som har arbeidet med toppfotballspillere og trenere i over ti år.
Blant annet samarbeidet hun med Ronny Deila og hans team i Strømsgodset, Celtic og Vålerenga, og hennes tankefeltmetode er en form for energipsykologi og kalles en sammensmelting av kognitiv tilnærming og akupressur.
– Vi har ryddet i fortiden, landet i nåtiden og gleder oss til fremtiden, sier Rosseland.
Tobias Svendsen mener det handler om å prate med noen og sier han kun er blitt møtt med kjærlighet, omsorg og stolthet de siste ukene.
– Jeg føler jeg har begynt på nytt med blanke ark både i livet og fotballkarrieren. Nå har jeg lave skuldre, jeg skal kose meg med fotballen fremover Jeg vet jeg er ung. Jeg startet tidlig i gamet, men blir 22 i august. Jeg er veldig glad for at jeg har gjort noe med det nå, stråler Svendsen fra det gule tribunesetet på Åråsen, hjemmebanen hans i tre år til.
– At du velger å fortelle om dette når du fortsatt har mange år igjen av karrieren – frykter du at dette kan ødelegge for muligheter og kontrakter senere?
– Nei. Det kunne ødelagt mye mer muligheter om jeg ikke hadde åpnet meg. Fremtiden min ser mye lysere ut nå. Så dét har jeg ikke tenkt på, kontrer Svendsen.
Sportssjef Simon Mesfin kaller spilleren han hentet fra HamKam i fjor for «en fantastisk skuespiller».
– En av grunnene til at vi hentet Tobias, var at vi trengte spillere som kunne håndtere at vi «måtte» rykke opp. Tobias «checket av» på mange parametere. Mental styrke sto ganske høyt oppe, sammen med potensial, alder og ferdighetene. Det er ikke dem du tenker sitter inne med det han har kommet ut med nå. Han er blid, utadvendt, han viser mental styrke på banen og har gjort det i årevis i ung alder, sier Mesfin.
Da historien kom ut internt var sportssjefen aldri i tvil om å sende Svendsen på permisjon uten tidsbegrensning.
– Det viktigste har vært at Tobias har det bra. Han har tre år igjen på kontrakten sin, så vi hadde ventet. Han skal bli speller her. Det var liksom ingen tanker om at nå er det kjørt, eller at vi må finne en ny spiller. Det tror jeg er viktig for folk å få vite i slike situasjoner, at redselen for ikke å få ny kontrakt, eller redselen for å bli bortdømt fra å bli kjøpt av en større klubb, det skal man ikke gå å frykte. Jeg tror samfunnet er mye mer mottagelig nå enn noen gang, sier Simon Mesfin.