Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: Skader er vanlig i idretten, både på bredde- og elitenivå. Dette gjelder både akutte skader og overbelastningsskader. Å rammes av en idrettsskade øker risikoen for en rekke negative konsekvenser, som psykiske lidelser, økt risiko for smerte og økt risiko for at idrettskarrieren må avsluttes.

For å kunne lage effektive treningsopplegg med fokus på å forebygge idrettsskader, har en rekke studier undersøkt hvilke faktorer som kan øke risikoen for skade.

Risikofaktorer for idrettsskader

Et stort antall risikofaktorer er identifisert i ulike forskningsstudier. Disse faktorene kan kategoriseres i interne (f.eks. fysiologiske, biologiske og psykologiske) og eksterne (f.eks. idrettsvariant, regler, kvalitet på underlaget) risikofaktorer. Alle disse faktorene vil samlet påvirke skaderisikoen for en idrettsutøver.

Studier har vist at opplevd stress ser ut til å være en av de psykologiske faktorene som er sterkest assosiert med risikoen for en akutt idrettsskade. Med økt stressnivå får vi blant annet redusert fokus på oppmerksomhet og redusert evne til å ta beslutninger. I mange tilfeller fører dette til at en idrettsutøver tar dårligere avgjørelser, noe som kan øke risikoen for skade.

Hvis vi i stedet fokuserer på psykologiske risikofaktorer for overbelastningsskader, er perfeksjonisme, stressnivå, dårligere forhold til trener/trener, samt en opplevelse av en treningskultur hvor det ikke er ok å hvile, noen av faktorene som er identifisert. Forskning har vist at alle disse kan redusere en idrettsutøvers tilbøyelighet til å hvile, selv om hen kjenner på smerte eller overtreningssymptomer. Mangel på hvile/restitusjon kan i sin tur øke risikoen for en overbelastningsskade.

Skadeforebyggende treningsprogrammer

Basert på en rekke av de identifiserte risikofaktorene er det utviklet, implementert og evaluert en rekke skadeforebyggende anbefalinger og opplæringsprogrammer. En av de viktigste anbefalingene til idrettsutøvere er å lytte til egen kropp for å kunne tilpasse treningen og treningsbelastningen til den aktuelle statusen. Utøvere som sover minst åtte timer i døgnet, eller oppfyller kostholdsanbefalingene har en redusert risiko for skader med henholdsvis 61 prosent og 64 prosent (von Rosen og medarbeidere, 2017).

Noen av de skadeforebyggende programmene som har vist seg å være mest effektive inneholder utfordrende øvelser og inneholder en blanding av koordinasjon, styrke, balanse, teknikk og utholdenhet. På siden skadefri.no kan du finne inspirasjon og øvelsesforslag til skadeforebygging.

De psykologiske treningsprogrammene har primært fokusert på å redusere stressnivået hos idrettsutøvere gjennom arbeid med bl.a. målsetting, avspenning og mindfulness-øvelser. De fleste av disse programmene har vist gode resultater (færre skader i forsøksgruppen sammenlignet med antall skader i kontrollgruppen).

Gitt de negative konsekvensene som er knyttet til idrettsskader, er det viktig å jobbe med skadeforebyggende arbeid. Et viktig aspekt for at ulike treningsopplegg skal ha effekt er at utøverne er motiverte og gjennomfører øvelser på kontinuerlig basis.

Referanser:

Bahr, R., & Krosshaug, T. (2005). Understanding injury mechanisms: a key component of preventing injuries in sport. British Journal of Sports Medicine, 39, 324-329.

Ivarsson, A., Johnson, U., Andersen, M. B., Tranaeus, U., Stenling, A., & Lindwall, M. (2017). Psychosocial factors and sport injuries: Meta-analyses for prediction and prevention. Sports Medicine, 47, 353-365

Stephenson, S. D., Kocan, J. W., Vinod, A. V., Kluczynski, M. A., & Bisson, L. J. (2021). A ​comprehensive summary of systematic reviews on sports injury prevention strategies. Orthopaedic Journal of Sports Medicine, 9, 23259671211035776

Tranaeus, U., Martin, S., & Ivarsson, A. (2021). Psychosocial risk factors for overuse injuries in competitive athletes: A mixed-studies systematic review. Sports Medicine. doi: 10.1007/s40279-021-01597-5

foto
Andreas Ivarsson er dosent i psykologi ved Högskolan i Halmstad og har en deltidsstilling ved UiA. E-post: andreas.ivarsson@hh.se Foto: Privat