Hvem hadde ansvaret for Branns nedrykkssesong? Det var mange som mente at Rolad Bruun-Hanssen hadde skylden. Noen mente at Rikard Norling måtte bære byrden på sine skuldre, og noen mente at styret, med styreleder Rolf Barmen i spissen, ikke viste handlekraft da nødlysene begynte å blinke.De som imidlertid har sluppet forbausende billig unna publikums vrede er spillerne. Det var tross alt de som var ute på matten og gjorde den ene brøleren etter den andre. Men de ble som regel unnskyldt, Norling hadde introdusert en helt ny spillestil, det var ikke rart at de ble forvirret.
Brann-keeperen kom overvektig fra ferie - ble degradert
Unnskyldninger
Fotballspillere har generelt en egen evne til å skylde på andre. Når det butter imot peker de alltid på noen andre enn seg selv. Fjorårets Brann-spillere var intet unntak. «Jeg får ikke de rette ballene å jobbe med», var det noen som sa. «Jeg får ikke spille i min favorittposisjon», var det noen som sa. «Jeg blir hele tiden flyttet på», var det andre igjen som sa. Den eneste jeg kan huske som alltid var tydelig på han selv måtte bære ansvaret for feil som han selv hadde begått var unge Jonas Grønner.
Kanskje det er på tide at spillerne kikker litt i seg selv?
Etter hvert som sesongen skred frem, ble det åpenbart at spillerne ikke var godt nok trent. Rikard Norling hadde selvfølgelig hovedansvaret for det. Fellestreningen var få og korte.
– Det er sjokkerende å høre hvor lite de trener, sa håndballspilleren Andreas Gjeitrem.
Men det er også noe som heter egentrening. Voksne og profesjonelle idrettsutøvere skal kunne selv ta et ansvar. Det var det ikke alle i Brann-stallen som gjorde. Det var nesten en sensasjon da noen av dem først tok grep. Det ble en nyhet da Erik Huseklepp hadde brukt en landslagspause til løpetrening.
At spillerne i det hele tatt ikke levde som asketer i en periode da Brann var i ferd med å rykke ned, var uforståelig. Men i stedet for å trene mer, var flere av dem som heller tok seg en tur på byen, rett som det var.
Det var noe umodent og useriøst over det mange av spillerne foretok seg i 2014. Dessverre ser det ikke ut å bedre seg med det første, i hvert fall ikke hvis vi skal stole på Piotr Leciejewski. Han har siden sesongslutt lagt kraftig på seg om må nå ta konsekvensene av dette.
Jeg sørger fortsatt over nedrykket, og det er mulig jeg overreagerer her, men burde ikke spillerne vært minst like seriøse og treningivrige som f.eks. Marit Bjørgen og co?