Rune Solenes Opstad, Molde-supporter.

Vi nordmenn vet ikke så mye om Armenia, men en skal ikke være lenge i landet før man finner viktige og sterke bånd mellom nasjonene. Vår egen Nansen utførte mye humanitær innsats for amenerne etter folkemordet de ble utsatt for i 1915. Nansen-passet ga armene på flukt mulighet til å bli tatt i mot i mange vesteuropeiske land. LES MER: Alle innlegg fra Affetnposten Supporter

Fortsatt i dag er det gater kalt opp etter Nansen i hovedstaden Yerevan og det er minneplaketter satt opp for å minne både hans og andre nordmenn sin innsats.

Bra på sjakk

Både Norge og Armenia har sjakkspillere i verdensklasse, men det er flere likheter enn som så innenfor sportens verden. Fotball er veldig populært i begge land, og som i Norge så spiller de beste armenske spillerne på utenlandske lag — blant annet i Russland. Den mest kjente av dagens spillere er Dortmunds nummer 10 Henrikh Mkhitaryan. Armenias diaspora har også produsert gode fotballspillere, Djorkaeff og Boghossian ble begge verdensmestre for Frankrike i 1998.

Stemningen mellom de tilreisende Molde-supporterne, og hjemmelagets fans, var god. Foto Rune Solenes Opstad

Selv om fotball er populært, så har ikke den armenske serien spesiell høy kvalitet. Likevel så var det nok lite hyggelig for Pyunik å få rekordtapet 5-0 mot Molde på Aker stadion, all den tid at heller ikke Tippeligaen rangeres særlig høyt i Europa. Armenerne holdt hjemmelaget til 2-0 til det gjenstod 6 minutter av kampen, men da raknet det fullstendig og et anstendig resultat ble til et håpløst utgangspunkt for returoppgjøret i Yerevan.

Beskjedent besøk

Pyunik har vært Armenias klart beste klubb etter løsrivelsen i 1992. Rivalene Ararat som gjorde det så godt i den russiske serien og i Europa på 1970-tallet er parkert. Likevel spiller Pyunik sine hjemmekamper på en stadion med knappe 1500 tilskuere i kapasitet, og stort sett med 300-1200 tilskuere.

Artikkelforfatteren inne på arenaen hvor Molde sikret sammenlagtseier mot laget fra Armenia på vei mot spill i Europa. Foto Privat

Returkampen ble derimot spilt på Republic Stadium, landets nasjonalstadion. I bakgrunnen kunne vi skimte Ararats snøkledde topp, fjellet der Noah havnet med arken sin. Stadion kan ta nærmere 15.000, men uten at jeg har funnet noe offisielt tilskuertall i kampen mellom Pyunik og Molde så var det nok om lag like mange som i første kvalifiseringsrunde, rundt 800. Stadion i seg selv var fin, men allerede litt sliten kun syv år etter siste oppgradering. Vi moldensere ble plassert på 'North stand', men vandret bort til hjemmepublikum for å få kjøpe drikke, popcorn og noe som trolig var kavring med baconsmak.

Hadde troen

Kampen ble som forventet litt traurig. For Molde var det viktigste å spare krefter og unngå skadet i ett meget tett kampprogram. Selv det gikk nesten galt da hjemmelagets Hanoyan fant det for godt å ta fram grisespillet, de fleste fryktet det verste da Kamara ble båret av banen. Heldigvis gikk det bra, selv om det så ut som han hadde gått tre omganger i bokseringen etter kampen.

Republic Stadium i Armenia. Foto Rune Solenes Opstad

Folk vi hadde møtt før kampen var overbevist om at Pyunik skulle revansjere tapet i Norge. Få snakker engelsk, men karene på markedet brukte kalkulatorene sine for å vise hva de trodde ble sluttresultatet. 1-0 og 2-1 var de heteste tipsene. De var da også armenerne som ville mest. Men farlige ble de bare når Molde mistet konsentrasjonen. Blant annet fikk Pyunik en kjempesjanse i førsteomgang etter slurv i Moldeforsvaret. Likevel, seiersmålet et kvarter før slutt var det slurv i midtbaneleddet som skapte grunnlaget for.

En del som ikke stemmer

Selv om 5-1 er meget solid sammenlagt, så var MFK-supporterne på tribunen skuffet over kampen i Yerevan (selv med det forbeholdet som er tatt lenger opp i bloggen). Ser man den i sammenheng med to svake seriekamper hjemme på Aker stadion tidligere i juli, så er det en del som ikke stemmer i Molde-laget. Det harker i maskineriet for tiden. Det gjøres fatale feil i det defensive arbeidet, og offensivt sliter man med å omsette sjansene i mål.

Dette skaper bekymring med tanke på alle de viktige kampene som kommer fremover. Allerede i neste uka reiser laget til Zagreb for å møte Dinamo, deretter følger på rad og rekke returmøtet i Molde, to vanskelige bortekamper i serien, cupkvartfinale borte mot Viking og play off kamper i enten Champions League eller i Europa League. Nå er det på tide å brette opp ermene og 'blø for drakta'.

Klosterbesøk

Bortsett fra resultatet i kampen så var Armenia en gedigen opptur. Millionbyen Yerevan er trygg, den er full av kultur, arkitektur og god mat til en billig penge. Vi droppet MFK-treningen på mandag og tok turen ut til klostret i Geghard. Et fantastisk byggverk meislet ut av fjellet, og ett flott minnesmerke i verdens eldste statskirke. Da er det lett å tilgi at det er snublekanter på alle fortau og at matserveringen innemellom tok tid.

Neste motstander i kvalifiseringen er som sagt Dinamo Zagreb. Det kan man reflektere litt rundt.

Bad Blue Boys

Zagreb sin supportergruppe Bad Blue Boys på sitt beste er en fantastisk støtte for laget sitt, men har også vært blant de mest beryktede supporterne i Europa. En skal ikke overdramatisere dette, men stemningen etter kampen i Zagreb blir neppe den samme som i Yerevan. Der tok de 'rivaliserende' supporterne bilder sammen. Singh, Mostrøm og de andre spillerne måtte stille opp på bilder sammen med de lokale guttene og det ble gitt bort supportereffekter. Det er ikke så verst å være gjest i Armenia.

Vi 21 som fikk være med på turen må vel også sende en vennlig tanke til Molde FK. Det er vanligvis ikke akkurat enkelt og billig å komme seg til Armenia fra Norge, så det å få være med på flyet og forkorte turen til ca 3500 kilometer i luftlinje og drøye fem timer i flyet ga oss sjansen til å oppleve dette gjestfrie landet.

Etterord:

Denne bloggen dediseres Brann og Newcastle supporter Tore Eikeland som ble drept på Utøya fredag 22. juli 2011. Det ble brått slutt på fotballmailene fra Tore.