Aftenposten har satt opp en landskamp i økonomi mellom Norge og Italia. Denne landskampen består av seks ulike kamper.

Norge vinner lett 6-0. Men: Fotball er mer lek enn alvor. Økonomi er bare alvor for mange ute i Europe. Det handler om jobb, inntekt og forbruksmuligheter.

Dårlige tider i Italia betyr at mange er uten jobb og en inntekt de kan leve av. De økonomiske utsiktene er dystre, og gjør hverdagen tung for mange.

Gode tider i Norge skyldes både flaks og dyktighet. Blant annet gir store oljeinntekter muligheter for staten til å bruke stadig mer penger til glede for mange.

I Italia er det offentlige budsjettkutt som gjelder.

Når dette er sagt: Norge vinner alle landskampene i økonomi mot Italia

Kamp 1: Mest penger

Norge (2014): Verdien av to års produksjon er satt i banken.

Italia: Offentlig gjeld er like stor som verdien av drøyt ett års produksjon.

Kilde: IMF Fiscal Monitor og Oljefondet.

Ingen slår det norske oljefondet. Ved kampstart tirsdag var det rundt 5600 milliarder kroner i fondet.

Her er Norge verdensmester. Ifølge The Sovereign Wealth Fund Institute (SWFI) er Oljefondet verdens største offentlige fond.

SWFI har laget «Ligatabell for offentlige fond». Der topper Norge med 120 milliarder dollar mer enn nummer to på listen, som er oljefondet i Abu Dhabi.

Italia er ett av verdens mest forgjeldede land, målt med gjelden i offentlig sektor. Den norske staten er verdens rikeste.

Dette viser seg i tallene for offentlig gjeld:

  • Italia vil i 2014 ha en netto offentlig gjeld på 112,4 prosent av ett års produksjon (BNP— bruttonasjonalprodukt)

  • Norge har netto spart opp penger som tilsvarer 205,2 prosent av BNP. Det vil si at vi har satt verdier som tilsvarer to års samlet produksjon i banken, etter at offentlig bruttogjeld er trukket fra.

Kamp 2: Personlig pengebruk

Det personlige forbruksvolumet pr. innbygger var 30 prosent høyere i Norge enn i Italia i 2011. Kilde: Verdensbanken. Tall for 2011. Nordmenn kan bruke mye fordi inntektene er høye. Årsaken er at vi er produktive, og at vi hvert år bruker litt av Oljefondet.

Hver arbeidstager skaper store verdier. Lønningene blir høye etter at ansatte og eiere har delt kaken seg i mellom.

Forholdstallet med 30 prosent høyere forbruk tar hensyn til at prisene er forskjellige i de to landene.

Tallene inkluderer det personlige forbruket hver enkelt betaler av egen lomme og personlig forbruk som helt eller delvis blir betalt av det offentlige. Barnehager og legetjenester er eksempler på det siste.

Kamp 3: Ledighet

Ledighet i Norge (2014): 3,5 prosent.

Ledighet i Italia: 12,8 prosent.

Kilde: OECD.

Italia er hardt rammer av den økonomiske krisen i Europa, og ledigheten er nesten fire ganger så høy som i Norge.

Norge er blant landene i verden med aller lavest ledighet. Samtidig er Norge blant landene der den høyeste andelen av befolkningen er i arbeid. Særlig når det gjelder kvinner skiller seg Norge seg ut med høy yrkesdeltagelse.

Kamp 4: Budsjettunderskudd

Overskudd i Norge (2014): 10,8 prosent av ett års produksjon

Underskudd i Italia: 2,7 prosent av ett års produksjon.

Kilde: IMF Fiscal Monitor.

Store oljeinntekter og god økonomi gjør at staten i Norge har gått med årlige overskudd hvert år i over 20 år.

I Italia går offentlig sektor med store underskudd, selv etter mange år med kutt i utgiftene.

Når økonomien går dårlig, blir skatteinntektene lavere. Samtidig har utgiftene en tendens til å stige i dårlige tider, for eksempel fordi flere skal ha ledighetstrygd.

Kamp 5: Økonomisk vekst

Norge (2014): 2,0 prosent

Italia: 0,5 prosent

Kilde: OECD.

Det er mye bedre fart i økonomien i Norge. Folk har god inntekstvekst, slik at de handler stadig mer og holder hjulene i gang. Er rik stat sørger for god vekst i pensjoner og offentlige lønninger.

I Italia er tidene dårlige, og folk har mindre penger å bruke. Usikkerhet om fremtiden gjør at de er forsiktige.

Norge produserer avanserte produkter som utlandet betaler godt for. Norge konkurrerer i liten grad med billige kinesiske varer. Industrien i Italia er mer utsatt for slik konkurranse.

Oljeinvesteringene i Norge har de siste årene satt stadig nye rekorder. Betalingsdyktige oljeselskaper har bidratt til høy vekst.

Høy arbeidsinnvandring har gitt høy vekst og vært nødvendig for å dekke den høye etterspørselen i Norge.

Kamp 6: Prisvekst

Norge (2014): 2 prosent.

Italia: 0,5 prosent.

Kilde: OECD.

Norge vinner også her fordi prisveksten er nærmest det målet myndighetene har satt.

Norges Bank har fått i oppgave å sette renten slik at prisveksten blir rundt 2,5 prosent over tid.

Italia er en del av euroområdet, og renten settes av Den europeiske sentralbanken i Frankfurt. Den har som mål at prisveksten i euroområdet skal ligge i underkant av 2 prosent.

Lavest mulig prisvekst er ikke av det gode. Frykten i euroområdet er at prisene skal begynne å falle. Prisveksten siste året var bare 0,3 prosent i august.

Fallende priser betyr at folk utsetter i forbruket i forventning om at prisen skal bli enda lavere i fremtiden. Lønningene kan følge etter prisene nedover, og dermed blir gjelden enda tyngre å bære. Begge deler bremser økonomien.