INNSBRUCK (aftenposten.no): Skihopperne er sjelden lange, og aldri tunge. De spiser godt, men behersket.
Kritikken haglet tidligere mot alt for tynne utøvere og en idrett som tillot slankepress. Slik er det ikke lenger.
Selv om de aktive er slanke, noe som er helt nødvendig i en idrett der det gjelder å fly langt, er de veldig bevisste på å få i seg riktig og sunn mat.
En hopper som slovenske Peter Prevc, som er blant de beste i Hoppuka, er 177 cm høy og veier 62 kg. Det er ikke veldig mye for en «vanlig mann», men han er innenfor BMI-regelen i denne idretten.
Bildet har forandret seg, også i befolkningen.
— Vi er lette i kroppen. Ingen av oss på laget er slik at vi sliter med vekten. Dette er ikke noe stort tema nå lenger, sier Anders Jacobsen.
Han gleder seg til rennet i Innsbruck søndag, og etter triumfen i Garmisch-Partenkirchen, er han motivert til å følge opp i Bergiselbakken.— Se på bilder fra 40-50- og 60-tallet. Da var jo nordmenn generelt mye slankere enn de er i dag. Jeg tror ikke at det er sunnere å veie for mye. Det viktigste for oss er at vi spiser riktig, for vi trener også mye.
- Hender det at dere blir mobbet når det gjelder kroppen?
— Vi får noen kyllingkommentarer, men hva så? Det har ingen ting å si hvis du vet at du løfter mer i knebøy enn personen som kommer med kommentaren. Og vi leverer i mange sammenhenger og er ikke puslinger, sier Jacobsen og nevner verdensrekordholder Johan Remen Evensen som et godt eksempel. Han hevdet seg høyt oppe i TV-seriene Mesternes Mester og 71 grader nord.
Samtidig var Remen Evensen, i dag ekspertkommentator på TV, blant dem som ga seg på grunn av at han ikke klarte vektkjøret. Han følte at han hele tiden måtte begrense seg mye i matveien, og at det ikke var bra for kroppen og psyken.
Anders Jacobsen og de andre av dagens hoppere er glad for endringene i skisporten, som kom for en del år siden nå, da det ble regel for BMI. Han vil ikke tilbake til tiden med en syltynn Sven Hannawald, som virket skremmende på mange. Han led av spisevegring.
Ikke for mye godteri
— Jeg tror at hoppere er veldig bevisst på hva vi putter i kroppen. I skihopping føler jeg at vi lever sunt, men vi passer på at det ikke blir for mye godteri. Jo eldre man blir, desto vanskeligere regner jeg med at det blir å ha kontrollen, ler Anders Fannemel.
Han forteller at mange hoppere er naturlig slanke, og at de ikke legger på seg selv om de avslutter karrieren.— Bjørn Einar Romøren er et slikt eksempel, legger Fannemel til.
Han kunne tatt med mange andre.
- Dere har først og fremst mye muskler i bena?
— Vi har gener til å kunne fly langt, og når vi trener slik vi gjør, trener vi ikke overkroppen. Fra brystet og opp er bortkastet dødvekt etter min mening. Fra magen og ned er vi godt trente. Man skal trene lenge og mye for å få eksplosivitet i bena.
Tande skulle bli machomann
— Da jeg var ung, var jeg liten og lett. Mange sa til meg at jeg passet fint som skihopper, forteller Daniel-Andre Tande.
Den 182 cm høye skihopperen sier at han var den som spiste mest i familien.
— Jeg har en veldig god forbrenning. Den kan nesten ikke beskrives.
Tande forteller at han hadde andre drømmer da han var yngre.
— I fire-fem år gikk jeg rundt og sa at jeg skulle bli machomann. Jeg skulle bli svært bodybuilder. Det så jeg var meg da jeg var liten.
Måtte gi seg på grunn av vektpress
Daniel Forfang fulgte broren, debutant Johann, på de første rennene i Hoppuka, men har dratt hjem til Trondheim nå. Forfang deltok også i Hoppuka i sin tid, men hoppet av idretten på grunn av slankepress. På det minste veide den 184 cm høye hopperen 61,7 kg.
Forfang la på seg 30 kg da karrieren var over, og trives med det. På Olympiatoppen får utøvere bedre oppfølging til å gå opp og ned i vekt i dag, enn de gjorde tidligere.
Høy og normalvektig
For Andreas Stjernen, som er på landslaget, men ikke kom med til Hoppuka, har BMI-regelen vært avgjørende. Hopperen fra Sprova er blant de høyeste i verdenseliten, 188 cm, og normalvektig.
Til aftenposten.no sier han at det var avgjørende for at han kunne bli topphopper, at det kom begrensninger på hvor tynne utøvere kan være. Dessuten kan man ikke sammenligne dagens trening, der det legges mer vekt på styrke i bena og eksplosivitet, må treningen man hadde tidligere.
— Jeg har mer bæreflate selv om jeg er tyngre. Og det må jeg utnytte, sier Stjernen.
Så en farlig utvikling
Det var Hoppkomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) som foreslo at det skulle innføres en BMI-regel (Body Mass Index). Det skjedde i 2005, og siden er den forbedret. Årsaken var at man så en utvikling i retning tynnere hoppere. Sporten ønsket ikke å bli identifisert med syltynne utøvere. I dag kan ikke hoppere ha under 18, 5 i BMI.
Tidligere har aftenposten.no skrevet om storhopperen Janne Ahonen, som levde på 200 kalorier om dagen. Saken kan leses her.
— Vi har oppnådd det vi ønsket da vi innførte BMI-regelen, sier Bertil Pålsrud, som er Teknisk Delegert (TD) i hoppukerennet i Innsbruck. Han er også leder av utstyrskomiteen i FIS.
Han opplyser at hopperne med utstyr ikke må ligge under 21,5 i BMI.
— Utviklingen har gått i riktig retning, sier han.