LIVERPOOL: — Klart dette er Stevens gate, tanta hans bor jo der og bestefaren der, sier Kayla Weston (15) og nikker mot to hus tvers over gata.

Her er tittelgrossist og levende fotballegende bare Steven. Hele Liverpool er på fornavn med Stevie G, gutten fra rett borti gata. Han som nå er i ferd med å forlate engelsk fotball, Premier League og ikke minst Liverpool.

Det var i disse sosialboligene i blindgata Ironside Road at Gerrard vokste opp. Nederst i hjørnet står det slitne fotballmålet unge Steven hamret løs på, dag etter dag med naboene og storebror Paul.

— Det var Anfield, Goodison og Wembley i ett. Den gang var dette MIN bane, ingen biler fikk parkere her, har Gerrard tidligere fortalt Liverpool Echo om den lille asfaltflekken som var hans første og viktigste hjemmebane.

Brødrene Jamie (11) og Billie (13) Richards finsliper også fotballteknikken i Steven Gerrards første "Wembley": gatene i sosialboligkomplekset Bluebell Estate. Foto: HELLE SKJERVOLD

Slik er det fortsatt for barna i Ironside Gate, og i dag er drømmen å kopiere Gerrard.— Steven, såklart. Han lært å spille akkurat her nede, sier Billie (13), som sammen med lillebror Jamie (11) knapt har rukket å rive av seg skoleuniform-blazeren før de fant fram fotballen.

27 års tjeneste

Åtte år gammel satte Gerrard sine ben på en Liverpool-trening for første gang, etter anbefaling fra guttelagstreneren. Siden har han ikke sett seg tilbake.

— Han gjorde et umiddelbart inntrykk. Med en gang slo det oss at her har vi med en naturlig fotballspiller å gjøre, med noen gudegitte egenskaper. Jeg trengte ikke engang si noe til assistenttreneren, vi bare så på hverandre og nikket, forteller Gerrards aller første Liverpool-trener, Hugh McAulie til Aftenposten.

Midt i Liverpool sentrum er det oppført et stort fan-kunstverk dedikert til Gerrard. Kunstner Kara Strachan er i ferd med å skrive på de siste hilsenene. Foto: HELLE SKJERVOLD

I dag driver han et fotballakademi i Liverpool, der fremtidens Gerrard kanskje utvikles.Unge Steven var liten og spinkel av vekst, men tok umiddelbart lederrollen i en gruppe usedvanlig talentfulle smågutter.

— Steven ledet gjennom måten han spilte på, han var opptatt av å gjøre lagkameratene gode. Slik spilte han som åtteåring, og det preger spillestilen hans den dag i dag.

Kjærlighetsforholdet var gjensidig, både klubben og gutten visste umiddelbart at dette var full klaff.

Emosjonell avskjed

Takk for alt. Lykke til i LA. Du er en levende legende.

Slike hilsner er de siste dagene blitt malt opp på et stort lerret, midt i Liverpools travle sentrum. To kunstnere jobbet iherdig for å få ferdig et storstilt verk, som består av hilsener fans har sendt inn som sine farvel.

Klart dette er Stevens gate, tanta hans bor jo der og bestefaren der.

Man skulle tro Gerrards karriere var over. Men det er den også - sett med Liverpool-øyne.

— Det har strømmet folk til, og vi har måttet si nei til mange fordi det ble fullt så fort. Enten man er Liverpool- eller Everton-supporter, er Gerrard en spiller som fortjener den respekten, sier kunstner Kara Strachan.

Dette er den lille gata der Gerrard vokste opp og la grunnlaget for en stor Liverpool-karriere. Foto: HELLE SKJERVOLD

Nettopp det sterke Liverpool-avtrykket gjør at Gerrard har en helt spesiell plass i mange scouseres hjerte, som et jordnært symbol og idol de kan identifisere seg med.— Han er preget av lokale verdier og sterke røtter. Han personifiserer alle verdiene som gjør Liverpool stolt, sier ekstrener McAulie.

Derfor er morgendagens kamp mot Crystal Palace, Gerrards siste på Anfield, en dag som nærmest fremstår emosjonelt umulig.

— Lørdag blir en ekstremt følelsesladet dag. Det er vanskelig for oss alle å snakke om det. Både for supportere og for Steven blir det en helt spesiell dag.

Tårevåt dag

I dag spiser McAulie og eks-eleven Gerrard frokost sammen, og skravler over en kopp kaffe, slik de ofte gjør i dagene før kamp.

På denne lille plassen, i enden av Ironside Road, spilte Gerrard i timevis med kompisene. Foto: HELLE SKJERVOLD

— I dag er vi mer kamerater enn noe annet. Og én ting kan jeg si med sikkerhet, Steven vil forberede seg til lørdagens kamp som han har gjort til alle kamper han har spilt i sine 27 år som Liverpool-spiller: profesjonelt. Han vil holde følelsene i sjakk. Men hva som skjer etter kampen... tja, det er ikke godt å si.På hans avskjeds-pressekonferanse i går la ikke Gerrard skjul på at morgendagens kamp krever ekstra mye av ham psykisk. Han er ikke typen som vanligvis tyr til tårene, men i morgen sier han det vil bli vanskelig å ikke bryte ut i gråt.

— Jeg har gruet meg til dette øyeblikket, på en rar måte. Jeg kommer til å savne det så mye, å spille på Anfield foran fansen.

Snartur over dammen

Nå bytter Gerrard ut gode gamle Merseyside med solskinn, Hollywood og amerikansk glamour i Los Angeles. I hvert fall for noen år.

— Jeg tror at om noen års tid, når jeg har vært litt utenfor byen, vil jeg definitivt vurdere det dersom jeg tilbys en rolle jeg tror jeg er god nok for. Jeg føler at jeg har noe å bidra med, i fremtiden, sa Gerrard i går, om mulighetene for å en dag returnere til Anfield.

Gamletrener McAulie er ikke blant dem som er bekymret for at klubbens store sønn skal forlate Liverpool for godt.

— De som sier at han kommer til å bli fristet til å slå seg ned i USA for godt, kjenner ikke Steven, sier McAulie.

— Han kommer tilbake til Liverpool. Det er her han hører hjemme.