Kommentar: Fredag kveld var jeg til stede på 30-årsmarkeringen for da TIL for første gang rykket opp til 1.-divisjon i 1985. Historien om hvordan ”Gutan” den gang kriget seg til en plass på øverste nivå blir aldri glemt i Tromsø og Nord-Norge. Det var i Østfold-byen Moss at det kulminerte den 23. oktober 1985. Da vant TIL 1-0 etter en dramatisk kvalikkamp der Trond ”Slegga” Johansen scoret, og keeperlegenden Bjarte Flem reddet et straffespark bare minutter før slutt.

Bare noen kilometer lenger sør – i Sarpsborg – spilte dagens TIL-spillere et meget viktig oppgjør i ettermiddag. Start og Mjøndalen delte poengene i går kveld, og i praksis kunne TIL gitt seg selv ny eliteseriekontrakt gjennom å vinne i Sarpsborg. Da hadde de vært fire poeng foran Start med to kamper igjen og en overlegen målforskjell.

Etter en svak førsteomgang fra begge lag tenkte jeg at pausen kunne brukes til å gjøre de endringene som måtte til for å at TIL skulle ta sin første borteseier siden i april. I tillegg forventet jeg at spillerne skulle komme ut med en innstilling om å blø for drakta. Å gi det ekstra som gjør at fotballbyen Tromsø får sove om natta de neste ukene.

TAP: Tromsø-kaptein Simen Wangberg fortviler i Sarpsborg. Foto: NTB scanpix

I stedet var det en tilsynelatende paralysert gjeng som kom ut for å spille de siste 45 minuttene. Lite eller ingenting fungerte mot et hjemmelag som det i sannheten må sies ikke akkurat er særlig imponerende. Typisk var det da det var Magnar Ødegaard, midtstopperen som har spilt mest av alle TIL-gutta i 2015, som gjorde en kjempebrøler da han headet ballen på sølvfat til Martin Wiig. Ødegaard er en ung midtstopper som har gjort flere avgjørende feil i 2015, og det er voksent av han å ta skylda for tapet etter kampen, selv om akkurat det betyr forsvinnende lite.

At Sarpsborg går opp til 1-0 er isolert sett ingen katastrofe. Tross alt var det godt over en halvtime igjen å spille. Man skulle tro at målet fikk spillerne til å våkne. I stedet for å stå sammen som et lag å krige seg inn i oppgjøret presset TIL-gutta en og en, og turte for lite offensivt når sjansen var der. Det kommer man ikke langt med i eliteserien. Hva spillerne tenker når de er på banen kan jeg ikke si noe om, men slik de framsto utover i andre omgang manglet den gløden som må til.

Hvor er galskapen, og evnen til å gjøre noe sinnsykt for at laget skal ta poeng? En ting er at byen er langt nede når TIL står i fare for å miste plassen i eliteserien. Men jeg tror ikke en eneste av spillerne synes det er bedre å spille 1.-divisjonsfotball i 2016. Og det er arbeidsplassen deres på øverste nivå som står på spill.

Når prestasjonene har vært som de har vært i store deler av sesongen er det ikke feil å konkludere med at kvaliteten på spillerne ikke er god nok. Det er da trenerteamet kan gjøre en forskjell for å motivere og utvikle spillerne videre. Med Bård Flovik som trener har TIL tatt 6 av 24 poeng. Hans kontrakt går ut etter 2016-sesongen, og er av klubbledelsen lovt at han ”skal være TIL-trener neste år uansett”. Jeg er spent på hva de som bestemmer på Alfheim foretar seg i vinter fordi Flovik per i dag ikke virker til å ha den innvirkningen på spillerne som han burde.

TIL (23 poeng) kan uansett trøste seg med følgende. Trolig trenger de bare ett poeng på de to siste oppgjørene for å berge plassen. Start (22 poeng) har Stabæk borte og Molde hjemme, og taper trolig begge. Mjøndalen (21 poeng) møter Aalesund hjemme og Viking borte. Trolig slår de Aalesund og ender opp på 24 poeng. TIL vil med uavgjort mot Bodø/Glimt passere Mjøndalen på målforskjell. Borte mot Haugesund tilsier mye null poeng for Gutan i siste serierunde Dettte er det opplagte resonnementet, men alle vet at fotballen er langt fra logisk og forutsigbar.

Etter hvert eneste bortetap har spillerne og trenerne sagt at de må hjem å trene og gjøre det bedre ved neste anledning. Så også etter kampen mot Sarpsborg.

Nå er det snart tomt for muligheter.